Spørsmål og svar
«Forkynnelsen er intetsigende»
Som pinsevenner har vi hatt en tendens til å mene at Åndens inspirasjon er det eneste som trengs.
SPØRSMÅL:
I mange år hadde menigheten vår en veldig god pastor, etter min mening. Særlig som forkynner var han veldig god. Det var dybde, velbegrunnet og velfundert. Jeg nøt virkelig søndagsmøtene.
Så reiste han videre, og vi fikk ny pastor. Jeg synes det nesten er flaut å si det, men det var en skikkelig nedtur. Det triste er at han er alle tiders. Dessverre kan han ikke forkynne – og i hvert fall ikke lære bort noe som helst. Det er tynt, grunt og frustrerende intetsigende. Og sånn har det vært i flere år.
Skal jeg bare godta det? Eller bør jeg si ifra? Det kjennes så slemt å sitte med disse tankene samtidig som jeg kjenner at jeg har fått nok.
Kvinne (47)
SVAR:
Kjære kvinne
Dette høres ikke enkelt ut. Jeg skulle gjerne visst om det er flere enn du som opplever at forkynnelsen blir i tynneste laget. I så fall burde så absolutt lederskapet kobles inn, slik at både pastoren og menigheten kunne få den hjelpen som trengs.
Men nå er det deg det gjelder. Og for deg er dette uansett en sorg og etter hvert også blitt et problem.
Du beskriver pastoren som ‘en alle tiders kar’, altså trivelig på alle vis, men ‘han kan ikke forkynne’. I alle fall ikke sånn at du får den åndelige føden du trenger for ditt liv og dine utfordringer i hverdagen. Du er altså i utgangspunktet både positiv til mannen, og samtidig ærlig om situasjonen. Gode egenskaper, vil jeg si.
Så hva kan du gjøre? Jeg ser to veier du kan gå: Enten avfinne deg med situasjonen, eller gjøre noe for å få til endring.
Oppsøk åndelig påfyll
Du kan enten forsone deg med situasjonen, at den er som den er, skru ned forventningene til forkynnelsen hans, for ikke å bli skuffet i hver eneste gudstjeneste, og samtidig sørge for at du får åndelig påfyll andre plasser. Bor du i en by eller et sted der det fins andre kirker som du kan besøke, må det være lov.
Ellers har du sikkert tilgang til nettet. Midt i alt det middelmådige som du finner der, fins det også solid, god forkynnelse som du kan lytte til og bli oppbygd av. Sjøl har jeg til og med funnet fram til noen gamle klassikere som jeg har lest mye av, og nå også fått høre forkynnelsen til. Lydgjengivelsen er riktignok ikke av det beste slaget på så gamle opptak, men hørbart nok til at jeg får tak på innholdet.
Fellesskap med andre
Jeg vet ikke om du er med i et småfellesskap/bibelgruppe, eller om du kanskje kan invitere noen andre som du vet er bibelinteressert, til å være med i ei gruppe. I ei slik gruppe kan dere utfordre hverandre til å utforske et tema eller en bibeltekst for så å dele med hverandre det dere har funnet og blitt utfordret av. Dette kan bety godt påfyll i tillegg til din egen bibellesing og annen oppbyggelig litteratur du måtte ha tilgang på.
Prekenlære er et eget fag som må læres.
Be om endring
Den andre veien jeg vil antyde for deg å gå, handler om at pastoren kan trenge hjelp til å bli en bedre forkynner. Enten du går direkte til ham og ber om en prat, eller du først samrår deg med noen i lederskapet, er det viktig hvordan dette blir gjort overfor pastoren, slik at han ikke helt mister motet eller opplever dette som surmaga kritikk. Du/dere vil jo hjelpe han til å bli en bedre forkynner. Skal vi bli gode på noe, også å forkynne, trenger vi alle å arbeide grundig med både stoffet og framføringen.
Prekenlære er et eget fag som må læres. Som pinsevenner har vi nok hatt en tendens til å mene at Åndens inspirasjon er det eneste som trengs, men her er det ingen motsetning mellom egen innsats og Åndens verk. Kunne for eksempel et prekenverksted være en idé, hvor flere kommer sammen og setter seg inn i, for så å drøfte, den sammen teksten? Det er lov å lene seg til andre som har satt seg grundig inn i et tema.
Våre egne pastorer – som alle er dyktige – legger ikke skjul på at de akkurat denne måneden henter inspirasjon og hjelp fra ei bok som Truls Åkerlund har skrevet.
For å få litt variasjon i forkynnelsen, er det alltid godt om en også kan få inn andre forkynnere, enten fra egen forsamling eller utenfra.
Ulike gaver
Til slutt et vågalt tankesprang: Kan det være sånn at denne gode mannen har havnet som pastor hos dere uten egentlig å ha den gaveutrustningen som trengs til å forkynne? Vi har nemlig ulike gaver og skal ha lov til både å bruke de gavene vi har fått, og la være å bruke de gavene vi ikke har fått.
Her igjen vil jeg vise til vårt eget pastorteam i kirka vår hvor faktisk lederen for pastorgruppa ikke taler i gudstjenestene. Han er tydelig på at det er ikke hans gaveutrustning. Men han er en dyktig leder og har pastorgaver til å ha omsorg for både de ulike virkegreinene i kirka, så vel som pastorkollegene sine, slik at alle får brukt de gavene de har fått.
Så håper jeg inderlig at du har fått noen tanker som kan bli til hjelp i en vanskelig og krevende situasjon. Lykke til.