Meninger
Forkynner: – Hvor ble pinsekraften av?
Pinsedagen markerer utgytelsen av Den hellige ånd, så mennesker blir rustet til å utføre Guds tjeneste.
Den siste tiden har det i flere kristne aviser vært etterlyst nådegavebruk i våre kirker. Mange savner nådegavebruk i kirkene, i alle fall i de offentlige samlingene.
Vi har akkurat feiret pinse igjen og jeg synes det er spennende å lese Apostelgjerningene igjen og igjen nettopp om denne høytiden som mange kaller «kirkens fødselsdag».
Jeg undres om noe har blitt borte på veien, i alle fall i vår del av verden. Da tenker jeg ikke på nådegavebruk i kirkene våre. Jeg lurer på hvor den kraften og frimodigheten Peter & co hadde ble av? Den Peter som sto frimodig fram på pinsedagen og prekte så 3.000 tok imot evangeliet og ble nye skapninger.
Peters preken
Peter forkynte den første prekenen om Jesus som står i Apostlenes gjerninger 2. Dette er den samme Peter som 53 dager tidligere hadde sagt om Jesus: «Da ga han seg til å banne og sverge: – Jeg kjenner ikke denne mannen» (Matt 26,74).
Dette er den samme Peter som ikke hadde noe å si om Jesus da noen spurte ham direkte om han var en av Jesu etterfølgere. Peter, på pinsedagen, sto foran den samme folkemengden som han en gang fryktet, men likevel forkynte han frimodig evangeliet om Jesus Kristus.
Peter sto foran mange av de samme menneskene som hadde ropt: «Korsfest ham», den dagen Jesus sto for retten for Pontius Pilatus i Jerusalem. Nå erklærte Peter uten tvil og med sterk overbevisning at mannen de hadde befalt skulle korsfestes, faktisk var Guds Sønn.
Peters forvandling
Hvordan gikk Peter fra å være redd til å være fryktløs? Hvordan gikk Peter fra å være feig til å være modig? Hvordan gikk Peter fra å fornekte Jesus til å forsvare Jesus for de samme menneskene, på samme sted?
Peter ombestemte seg ikke bare; Peter selv ble forandret. Noe skjedde med Peter og de andre apostlene. De ble satt i brann for Jesus Kristus i en slik grad at det snart ble sagt om dem: «Disse folkene som oppvigler hele verden» (Apg 17,6).
Når jeg får være nær mennesker som står i sterke vekkelser i Asia, aner jeg noe av den kraften og frimodigheten Peter hadde.
Hva som skjedde med dem, og hva som må skje med han eller hun som kaller seg selv en Jesus disippel, er det pinsen handler om.
Pinsens resultat
Pinsedagen markerer utgytelsen av Den hellige ånd, så mennesker blir rustet til å utføre Guds tjeneste. Vi skal ikke med våre egne naturlige ressurser redde verden, etablere Guds rike eller etablere det perfekte samfunn.
Som et resultat av pinsen, ser vi ikke på hva noen andre gjør for Gud, men blir utstyrt med Den hellige ånds kraft, slik at vi kan bli aktivt involvert i frelses- og forløsningsarbeidet.
Det er det pinsen handler om; det er den dagen Jesus offisielt overfører til sine disipler ansvaret for å spre frelsesbudskapet. Pinsedag er dagen da Gud begynner prosessen med å omvende verden til tro på Jesu Kristi evangelium.
Fra disippel til apostel
Viktigst av alt, pinse er dagen da Gud bestemte hvordan verden skulle evangeliseres, ikke kun ved den enes tjeneste, altså ved hans sønn, Jesus Kristus, men ved den salvede og bemyndigede innsatsen til hver enkelt person som har åpnet hjertet sitt og tatt imot ham.
Tiden for å følge Jesus som en disippel var over, og tiden for å videreføre hans budskap som apostler var kommet. Disse disiplene var ikke lenger tilskuere; tiden var inne for dem til å gjøre jobben selv, ved Guds kraft gitt gjennom Den hellige ånd som hadde tatt bolig i dem.
2,3 milliarder kristne
Guds rike vokser som aldri før. Pinsekarismatisk kristendom er den mest dynamiske bevegelsen i verden! I løpet av de siste 100 årene har antall som kaller seg kristne vokst fra 600 millioner til nær 2,3 milliarder. De siste 40 årene har antall kristne økt tre ganger raskere enn befolkningsveksten i verden.
Vi ser ikke så mye av det i vår del av verden, bortsett fra noen spredte «bluss». Men det viser seg sterkt i Sør-Amerika, Asia og Afrika.
Kan ikke tie
Når jeg, gjennom min tjeneste, får være nær mennesker som står i sterke vekkelser i Asia, aner jeg noe av den kraften og frimodigheten Peter hadde. De kan ikke tie stille om Jesus!
Hvorfor var ikke disiplenes opplevelser og erfaringer med Jesus nok til å sende dem ut. Hvorfor måtte de vente i byen? Har vi i vår iver, gode planlegginger og produksjoner klart å få til det meste, men mista noe langs veien i vår profesjonalitet? Jeg bare spør!