Forsker Kristin (45) finner åndelighet på uventede steder

Den siste helgen i oktober kom Kristin Graff-Kallevåg stolt hjem fra Frankfurt Marathon med en solid personlig rekord i det 42.195 meter lange løpet.

De siste årene har førsteamanuensen ved MF Vitenskapelige Høyskole i Oslo imidlertid gjort mer enn å bare løpe maraton. Hun har også forsket på hvordan tro og åndelighet kan komme til uttrykk på helt andre arenaer enn i kirken.

– Det finnes en helt ny interesse i forskningen for hvordan både religion og teologi kommer til uttrykk utenfor religiøse institusjoner, i menneskers hverdagsliv og på andre arenaer, kan Graff-Kallevåg fortelle.

– Som for eksempel i idrettsverdenen.

I tidligere tider ble idrettsutøvelse av enkelte kristne miljøer ansett som motstridende til en god kristen livsførsel. Graff-Kallevåg påpeker at også sekulariseringen i samfunnet har bidratt til at religion har blitt atskilt fra andre sektorer. Med noen unntak – som KRIK – en kristen idrettsorganisasjon eller KFUK-KFUM.

I dag er bildet i ferd med å endre seg.

Det var da hun deltok i Frankfurt Marathon første gang i 2018 at nysgjerrigheten rundt løping og tro ble vekket for alvor hos den kvinnelige forskeren.

Ble nysgjerrig

Før hun dro sjekket hun programmet for helgen, og så til sin overraskelse at en økumenisk gudstjeneste var listet som en av tre hovedposter, og den var også plassert i et siderom til selve messehallen, der alle de andre aktivitetene pågikk.

– Siden jeg som forsker allerede i lang tid har vært involvert i flere forskningsprosjekt om teologi og spiritualitet i kirkens trosopplæring, og hvordan dette knyttes til menneskers hverdagsliv, ble jeg umiddelbart nysgjerrig, forteller hun.

I gudstjenesten fant hun en interessant sammensmelting av elementer fra løpeverdenen og vanlig kristen gudstjeneste. Prekenen omhandlet løping – men også evangelieformidling – og det i en interessant forening.

Flere av de liturgiske leddene var lettere omformet til å inkludere temaer og elementer fra løpingens verden.

I tillegg var den økumeniske gudstjenesten blitt supplert med en kirkelig stand i messehallen som her «kirke, religion og sport». Der kunne man også få et armbånd og en velsignelse. Man kunne også være med i kirkelige eller fler-religiøse stafettlag på selve maratondagen.

Da Graff-Kallevåg kom hjem fra Frankfurt i 2018 begynte hun å undersøke fenomenet litt nærmere.

Hun skrev tre artikler sammen med Sturla Stålsett der de på ulik måte handler om hvordan ny mening skapes når løpeverdenen og kristendommen møtes i maratongudstjenester.

Nå er hun i gang med et nytt prosjekt sammen med idrettsviter Dagmar Dahl fra Nord Universitet, der de undersøker spiritualitet og religiøse erfaringer spesielt i langdistanseløping.

Troen taper ikke terreng

– Noe av det som er interessant med maratongudstjenester og fortellinger om spiritualitet i langdistanseløping er at det nyanserer sterke sekulariseringsteorier som sier at religion er på sterk nedgang, sier Graff-Kallevåg.

– Kanskje det er for enkelt å si kirken kun taper terreng. Kanskje den bare kommer til syne i andre settinger? Deter interessant i en tid der mennesket tilsynelatende ikke trenger noen Gud eller religion, påpeker forskeren.

– Det ser ut til at åndelighet pipler fram på overraskende steder. Selv om antallet kirkegjengere går nedover, søker folk like fullt åndelighet, men på andre steder.

– Kan man ha hellighetsopplevelser mens man er ute og løper i skog og mark?

– Det vi ser i forskningen er at selv løpere som ikke definerer seg innenfor en spesiell religion, kan ha opplevelser og erfaringer i løpingen som de beskriver med religiøse termer. Løpere som har en kristen bakgrunn kan beskrive dette med teologiske termer der man, blant annet, kan oppleve gudsnærvær og nåde, sier Graff-Kallevåg.

Mer-dimensjon

– Dette innebærer et fokus på kroppens og sinnets erfaringer av hellighet eller noe som overskrider det hverdagslige. Man ser for eksempel etter erfaringer av en mer-dimensjon ved livet.

Kallevåg forklarer:

– Du kan ha bønnepraksiser i hjemmet som er nært knyttet til kirkens bønnepraksiser, eller du kan ha erfaringer av noe hellig ved naturen som er nært knyttet til den kristne troen på Gud som skaper. Men du kan også ha hellighetsopplevelser i natur eller i hverdagslivet som er mer løsrevet fra og skiller seg fra institusjonelle former for religiøsitet.

Graff-Kallevåg kaller det et glimt av hellighet i det hverdagslige.

Et glimt av hellighet

Sogneprest og maratonløper Cato Thunes (61) fra Drammen, synes Kallevågs funn er interessante.

Etter å ha vært aktiv som langdistanseløper de siste 20 årene, har han erfart at løpingen ikke bare gjør godt for kropp og sjel, men også har forbedret hans åndelige helse.

– Jeg har kommet ut på dypere vann, sier han til Korsets Seier.

– Vi får så mange inntrykk i dag fra medier og skjermer, så å få komme seg ut i et rom der dette ikke eksisterer, gjør at jeg kan føle Gud enda tettere på. Ute i naturen er vi i vårt rette element. Vi er Guds skapning som beveger oss i Guds skaperverk.

Når Thunes løper, særlig når han løper lenge, oppdager han nye ting i sitt indre åndelige liv.

– Ute i naturen opplever jeg at jeg er på sporet av noen hemmeligheter som Gud har lagt i oss fra skapelsen av. Jeg blir kjent med nye dyp i det å være menneske. Jeg ser også mestring i et annet lys. D

Thunes opplever at den kontemplative og meditative øvelsen som langdistanseløping er, gjør noe med refleksjonene hans.

– Dessuten trener jeg meg opp til stillhet, til å lytte og ta inn tanker fra Gud.

Det er denne hverdagsreligionen knyttet til løping, Graff-Kallevåg fascineres av.

Løpebølge

I dag er det mange flere som jogger enn det de gjorde for 20 år siden. I følge Statistisk sentralbyrå trener åtte av ti minst én gang i uka. Det er stadig mer populært å delta på maratonløp.

– Hvorfor løper dagens moderne menneske?

– Det er selvfølgelig mange årsaker til at folk løper. Noen løper av helsemessige årsaker, andre fordi man ønsker å nå et treningsmål. Men mange løper også fordi det gir noe mer – en følelse av velvære, glede, økt energi, naturopplevelser, eller rett og slett et pusterom i hverdagen.

Det er denne «mer enn»-dimensjonen ved løping Graff-Kallevåg er interessert i.

– Hva går disse erfaringene ut på?

– Bøker skrevet av langdistanseløpere, forteller at løpingen gir noe mer til livet enn kun det som handler om formforbedring. At sinn, kroppslig bevegelse og natur går sammen i en større helhet. Man erfarer og ser naturen på en ny måte. Noen beskriver dette som en spirituell eller nesten religiøs erfaring.

Graff-Kallevåg forteller at enkelte av løperne beskriver også at løpingen, ikke minst den litt monotone løpingen der det handler om kun å sette en fot foran den andre, oppleves som en slags meditasjon.

Man kan finne en slags ro i det repetitive og kobles på seg selv på en annen måte enn i det hastige hverdagslivet.

Behov for noe utenfor oss selv

– Hva sier dette om det samfunnet vi lever i?

– I en tid med økt sekularitet der færre oppsøker kirken, så kan kanskje behovet for å finne en slik forbundethet med noe utenfor seg selv komme til uttrykk andre steder – som i blant annet idretten og løpingen.

Graff-Kallevåg mener det kan peke på behovet for det å erfare forbundethet med seg selv eller noe utenfor seg selv, i en verden der ting stadig går fortere. Det kan også peke på en religiøsitet i endring, der religiøsiteten ikke er like bundet av tradisjon som tidligere – men kan ta nye former.

Maratonløperen tror også at det kan si noe om behovet for en mer kroppslig spiritualitet.

Involverer kroppen

– I protestantisk kristendom har spiritualiteten ofte vært knyttet til tanken og ordet. Pilegrimsvandringer, yogagudstjenester og andre nyere utviklinger innenfor kirkens liv kan peke på en bevegelse mot en mer kroppslig spiritualitet også innenfor kirken, tror hun.

– Vi ser en sakralisering av løpingen, men også en kroppsliggjøring av troen.

– Bør denne kunnskapen utfordre kirken til å tenke i nye baner om hvor åndelighet skal utøves?

– Det ligger et potensial her. Skal du undersøke religion i dag må du ikke bare oppsøke religiøse institusjoner, men gå dit mennesker er, se hva de gjør og høre deres erfaringer. Da kan man finne åndelighet på steder man ikke ventet det, sier Kristin Graff-Kallevåg.