Kulturpastoren
FALT FRA TROEN: Forfatter Kaj Skagen, i et bilde fra 1994.
Bjørn V. Sandness / NTB
Fra fjellgrunn til hengemyr
«Det var oppgivelsen av kallet og tapet av troen som lot meg finne det som faktisk var mitt livsmotiv», sier forfatter Kaj Skagen.
«Jeg er vokst opp i et bygdenorsk indremisjonsmiljø». Denne vedkjennelse gjør den kjente forfatteren seg. Kaj Skagen kom til verden anno 1949 i Hardanger, men ble konfirmert i Drangedal i Telemark.
Jeg la merke til hans navn – det lyste opp blant flere – allerede tidlig på 1970-tallet, ikke bare fordi vi er jevngamle, men han besitter en gullpenn, og denne skriver seg langt inn i sjelen min. Språket er så formfullendt og vakkert – som Våren av Grieg er i toneveldet.
På den ene siden serverer han «epler av gull i skåler av sølv». Men for fortsatt å si det salomonisk – «refsende ord» kan også være å betrakte som «et smykke av fint gull». Det fikk den uredde litteraten erfare ved utgivelsen av «Bazarovs barn», der han i sammenligning med de store russiske forfatterne og vår egen Ibsen, ikke er redd for å kritisere mange av sine samtidslevende norske forfattere! Jeg liker den apetittfremmende retten, «skagenrøre», men det må kunne sies at noen fikk brekninger.
