Framtid av håp

Sommeren står for døren, og med den er det forventninger om sol, avslapping og fine opplevelser. Det er også tid for stevner og inspirasjonsmøter. Vi ser framover med positive og forventningsfulle tanker for den nære framtid.

Forunderlig er det å oppleve at når man ser tilbake på den retningen som samfunnsutviklingen har tatt, så er det mye som gir grunnlag for negative tanker. Det er endringer i den norske ideologi (i betydning livssyn) og norske lover, som er så dyptgripende og radikale at man kan føle seg fremmed i samfunnet.

Hvordan kunne dette skje, spør mange seg. Og så prøver vi å finne en syndebukk, eller vi skylder på hverandre, men det er klart at vi alle har et ansvar i dette.

Guds perspektiv

Hvordan ser du på framtiden? Negativt eller positivt? Om vi ser på det med vårt menneskelige perspektiv, så blir det negativt, men om vi ser det gjennom Guds misjonsstrategi eller -perspektiv, blir det positivt. Dette fordi menneskets frelse er født ut av Guds kjærlighet, og han har handlet på det.

Vi har ikke en passiv Gud som bare ser på hvordan historien utvikler seg, men han handler i vår historie. Derfor er det håp for framtiden!

Forandring gjennom misjon

Det jeg elsker med kirkehistorie, er å se hvordan Gud har forandret mennesker, stammer, nasjoner og folkegrupper gjennom sin misjon, der han har brukt enkeltmennesker i dette arbeidet. Misjon har foregått i land som har et helt annet tros- og livssyn som en ville tro var umulig å endre. Men i dag kan vi se tilbake på resultatene til nyere misjonshistorie, der land og folkegrupper er blitt totalt forandret på grunn av ordet forkynnelse.

Misjonærene som reiste til slike land dro med forventning og tro, på tross av de store tros- og kulturforskjellene. Forventningen lå på misjonsbefalingen, som er vårt oppdrag, og på det Gud ville gjøre gjennom sitt ord.

Apostelen Paulus hadde en slik tro på evangeliet. Denne troen ledet ham til datidens høyborg i filosofi og livssyn. Athen hadde gjennom flere hundre år formet datidens samfunn innen filosofi og gudstro. Til og med i dag er vi påvirket av dem.

Når Paulus er der og venter på sine følgesvenner Silas og Timoteus, får han se med egne øyner alle gudealter athenerne hadde. Men Paulus lot seg ikke intimidere av det, han forkynte frimodig evangeliet om Jesus. Han er i synagogen, han er på gata og deler evangeliet med alle dem han møter.

Et under skjer

Det ender med at han blir tatt med til Areopagos og der like frimodig forkynner han om Gud som skaper, dommen som alle mennesker skal stå for og Jesus som frelseren ved sin oppstandelse. Selv om han blir gjort narr av og ledd av, så skjer det et under; her, midt i Europas filosofiske høyborg, kommer noen til tro.

Når stormen raser

Og en av dem er dommeren Dionysos, som er dypt involvert i Athenernes tankesett. Han blir senere leder for menigheten i Athen og ender som martyr under keiser Domitian. Det er bare Gud som kan gjøre slikt.

Guds misjonsøyne

Vi trenger å se Norges framtid med Guds misjonsøyne og ha tro på evangeliet slik Paulus hadde, gjøre oss tilgjengelige for Gud og være frimodige. Med hvilken øyne ser du på framtiden?

Hos Jesus begynte det med et enkelt spørsmål: «Hvor mange brød har dere?» Eller med andre ord; hva har du? Resultat som han bringer, er under.