Meninger
Fremtidens håp er blitt dagens problem
Det vil bli større press for å få et samfunn hvor unyttige munner ikke skal bli mettet.
Vi som ble født rett etter andre verdenskrig vokste opp med å høre at vi var fremtidens ledere. Det preget vår selvforståelse. Studentopprøret i 1968 var etterkrigsgenerasjonens opprør mot de etablerte makthaverne. I dag har disse kullene nådd pensjonsalderen og representerer eldrebølgen som truer med å skylle over oss. Fra å være fremtidens håp, er min generasjon blitt dagens problem.
Abort og dødshjelp
På 1970-tallet kjempet mange fra etterkrigsgenerasjonen for selvbestemt abort. Det er paradoksalt at selve velferdssamfunnet risikerer å kveles av denne flodbølgen av eldre, som selv har bidratt til dette blant annet ved de reduserte fødselstall.
Vi kan være sikre på at kravet om aktiv dødshjelp vil øke i takt med eldrebølgen. Med klimaproblemer, ustabile demokratiske regimer, og kamp mellom verdens mektigste økonomier, vil det bli større press for å få et samfunn hvor unyttige munner ikke skal bli mettet, enten det er ved livets begynnelse eller slutt.
Ikke tilfeldig utvidelse
Bioteknologiloven fra 2020 er perfekt tilpasset moderne fosterdiagnostikk, som tidlig ultralyd og NIPT (Non invasiv prenatal test). Men for å få full effekt av denne teknologien, må grensen for selvbestemt abort utvides. Det er ingen tilfeldighet at kravet om utvidelse fra 12. til 18. uke kommer nettopp nå.
Vi kan være sikre på at kravet om aktiv dødshjelp vil øke i takt med eldrebølgen.
Noen går et skritt videre og krever at abortloven blir harmonisert med WHOs retningslinjer fra 2022 om selvbestemt abort i hele svangerskapet. I tillegg skal barna man får være «friske og ønskede».
Privat eugenikk
Da er vi tilbake til den eugeniske tankegangen som preget mange miljøer før andre verdenskrig. Skjønt den eugeniske tanken, at noen av oss ikke er gode nok til å fortjene å få leve, ble aldri helt borte etter andre verdenskrig, den var bare forkledd i andre klær. Med moderne fostertester og fjerning av abortnemndene, er eugenikken kommet tilbake i privatisert form.
Venstre var det første partiet som allerede i 1914 omfavnet eugenikken. Men Arbeiderpartiet, med Karl Evang i spissen, lå ikke langt bak.
Det er interessant at de samme strømningene som for hundre år siden var blant dem som ivret mest for eugenikk, er de som i dag går i bresjen for sortering av fostre og for aktiv dødshjelp. Ringen er kanskje sluttet?