Fullt hus i Gjøvik

I midten av mai hadde jeg gleden av å delta i innsettelse av Hege og Jostein Palmesen, som pastorer i Sentrumskirken Gjøvik. Menigheten ble startet av deres far og svigerfar, Arne Smedstuen, i 1998. Denne maidagen 24 år senere var det smekkfullt i lokalet, og folk stod langs veggene. Og det er nettopp noen av menneskene som fylte dette huset jeg vil si noe om i innledningen til pinsen. Hvem som fyller et pinselokale i en norsk by i dag, forteller oss mye om hva fremtiden vil bringe.

Det var påfallende mange ukrainere og russere med tolkesett. Under den pågående krisen i Ukraina er dette som et lite mirakel å regne, at broderfolket som nå er i krig med hverandre, feirer gudstjeneste sammen. Forklaringen er at i Arne Smedstuen sitt sivile yrke, er daglig leder i Skogplanter Øst Norge, på Biri. Her har han etablert et stort nettverk av arbeidere, som er knyttet til menigheten. At Arne har reist som menighetsplanter og misjonær til Russland gjennom de siste tiårene spiller nok også en rolle med tanke på sammensetningen i pinselokalet denne formiddagen.

For det er sammenheng mellom hvem som fyller et lokale, og hvem som leder. Og Arne Smedstuen setter tydelig spor. I tillegg til ham selv, er den utvidede familien sentrale i mye av det som skjer i Sentrumskirken. I Norge er vi skeptiske til at mange familiemedlemmer innehar lederroller. Vi skal ta det hensynet, men ikke miste frimodigheten. Det er ikke bare i Sentrumskirken at menighet som livsstil har gjort at lederskap går videre til neste generasjon innad i familien.