Gå nærmere

Er det noen du ikke liker? Kanskje du ikke forstår valgene deres, eller er dypt uenig i meningene deres? Følg Jesu eksempel – gå nærmere, vel!

Det enkleste er å slenge med leppa, ha sterke meninger på avstand og kaste usynlige steiner. Helliggjørelsen ryker fort når jeg ser reality-tv eller bare observerer sterke meningsytringer i sosiale medier. Er det mulig å være så …? (Det blanke feltet fylles med mindre positive betegnelser.)

Arrestert av Jesus

Det verste med meg når jeg blir så innmari dømmende, er at jeg ubevisst blir selvgod. «Sånn ville jeg aldri ha ordlagt meg. Det der ville jeg aldri ha gjort.»

Jesus arresterer meg i Lukas 18, der han forteller om fariseeren som stiller seg helt fremst i tempelet og slår seg for brystet mens han takker Gud for at han ikke er som de andre idiotene han syns han er omgitt av. Avstanden er stor til tolleren på bakerste rad som hvisker «Gud, vær meg synder nådig».

Jesus gikk alltid nærmere, både de urene og folkefiendene. Uten å miste seg selv ga han mennesker talerett, verdi og nåde. «For vi er slik som Han er i vår verden.»

Ligner fariseeren

I en tid som preges av kanselleringskulturen, der vi blokkerer, fjerner og tar avstand fra mennesker som har andre meninger, verdier, livsførsel enn det vi mener er den bibelske, ligner vi mer på fariseeren enn tolleren.

Men kirken skulle ikke være for oss som har skjønt det, som får det til eller som tror nok. Det var jo ikke oss Gud kom for å oppsøke, men de som kjenner seg fortapt, underveis eller sterkt tvilende!

Å våge

Jeg trenger å gå nærmere de jeg lurer på om har en tro, og kanskje bli arrestert på egne fordommer. Tør du gå nærmere de du føler deg veldig fremmed for? Våger du samtalen under fire øyne i stedet for kommentarfelt med sterke utsagn?

Måtte Jesu etterfølgere i vår tid bli kjent for å gå tett med meningsmotstandere, inkludere alle slags mennesker i fellesskapene våre og heller stille oss bakerst og be om Guds nåde, for eget liv og andres.