Går ut mot kritikken etter fjorårets samlivsbok: – For lettvint og forutsigbart

– Jeg har alltid tilhørt den konservative delen av kirken, og gjør fremdeles det, sier han.

Det sier Terje Hegertun, tidligere pinsetopp og avtroppende teologiprofessor ved MF vitenskapelig høyskole.

På forsommeren i fjor vakte han oppsikt da han kom med boken «Det trofaste samlivet». Der argumenterer han for at kirkene må gi plass til homofile samliv.

– Jeg skrev ikke et homomanifest. Jeg ville skrive om hva som fremmer det trofaste samlivet, både blant heterofile og homofile, sier Hegertun til Dagen.

Går av med pensjon

Dagen møter Terje Hegertun på MF en våt høstdag. Som fersk pensjonist har han nylig flyttet ut fra kontoret sitt, og må derfor ta til takke med å sitte på lunsjrommet.

Tidligere i høst avsluttet han sitt professorat med et avskjedsseminar på høyskolen.

Han har gledet seg til pensjonisttilværelsen, kan han fortelle til Dagen.

– Det er rart hvordan både kropp og hode innstiller seg for de nye fasene av livet, sier Hegertun.

Terje Hegertuns avskjed med MF: – Drikk dypere av Ånden!

– Ble en mer reflektert pinsevenn

69-åringen har hatt det meste av tunge posisjoner innenfor Pinsebevegelsen, blant annet som pastor i Filadelfiakirken, mangeårig redaktør for Korsets Seier og leder for Pinsebevegelsens lederråd.

Men i en alder av 48 tok han en helomvending da han valgte å gå inn i akademia. På denne tiden var høyere utdanning fortsatt lite utbredt blant ledere i bevegelsen.

– Fagteologien var med blant annet med på å gi meg et mer dynamisk gudsbilde og en mer slitesterk tro. Jeg ble ikke en dårligere, men kanskje heller en mer reflektert pinsevenn.

Glad for utviklingen i Pinsebevegelsen

Siden den gang har teologisk utdannelse blitt mer vanlig blant pinsevennene. Han var selv med på å sette i gang arbeidet som ledet til etableringen av Høyskolen for ledelse og teologi, som Pinsebevegelsen i dag driver sammen med Baptistsamfunnet.

– Det har vært en udelt glede å se den utviklingen. Internasjonalt har teologiske studier vært en selvfølge i pinsebevegelsen.

– Det er stykke teologisk fra Filadelfia til MF. Følger du deg fortsatt hjemme i pinsebevegelsen?

– Definitivt, svarer han kontant.

Han legger til at han mener Pinsebevegelsen i dag oppleves mer moden og velstrukturert enn tidligere.

– Jeg har hatt stor glede av hvordan Pinsebevegelsen har utviklet seg. Den tar ansvar, jobber godt og har etablert et hovedkontor, uten å tone ned det grunnleggende ved at de lokale menighetene er motoren i bevegelsen.

Fikk skarp kritikk for samlivs-bok

Halvannet år har gått siden debatten om Hegertuns nye standpunkt om homofilt samliv raste.

Dagens lederskribent var blant dem som reagerte kraftig på Hegertuns samlivssyn, og kalte det «et teologisk havari».

«Vi har etter hvert blitt vant til alle disse som vrir og vender på Skriften for å få den til å passe med sine egne forhåndsdefinerte liberale meninger. Ikke er Hegertun spesielt elegant i utførelsen heller», heter det i lederartikkelen.

Et teologisk havari

– Det blir bare altfor lettvint og forutsigbart. Jeg er tilhenger av klar tale og frisk debatt, men vi må ikke gå etter personer, sier han om kritikken.

Han avviser at han «vrir og vender på skriften for å passe sine egne forhåndsdefinerte meninger».

– Jeg synes det er uærbødig å karakterisere et faglig grundig teologisk arbeid på denne måten. Jeg gikk åpent inn i denne forskningen, uten å ha en bestemt agenda.

– Ikke liberal skråplanstenkning

I boken omtaler han sitt standpunkt som en mellomposisjon i homofilidebatten.

– Jeg har ingen liberal skure- og gå-etikk. Jeg løfter fram de bibelske idealene på en måte som i høy grad vil støtte påstandene om at posisjonen kan innpasses i en konservativ trostradisjon.

– Opplevde du deg misforstått?

– Jeg tror ikke at mine intensjoner har blitt oppfattet av alle. Noen mente at boken var et kampskrift om liberal samlivstenkning. Mitt beste råd er alltid å lese boken, så kan man gjøre seg opp en mening selv, sier Hegertun.

– Jeg mener at man kan gjøre en etisk refleksjon, ut fra Bibelens tekster, som også ivaretar en gruppe som har blitt utsatt for mye stigma og usynliggjøring. Det er en liten gruppe mennesker som er skrudd sammen annerledes, og de finnes i samtlige kirker. Det kan vi ikke benekte, sier han.

Han mener at et trofast og forpliktende samliv kan aksepteres innenfor rammen av kristen etikk, på lik linje med heterofile samliv.

– Kirkene har et ansvar for dem som vil innrette sine liv i tråd med dette, uten at de må møte anklager om at dette er en liberal skråplanstenkning som er dominert av samtidskultur og pride-ideologi.

Konkluderer ikke om ekteskap

Selv om Hegertun støtter forpliktende homofilt samliv, er han ikke like tydelig i spørsmålet om homofilt ekteskap.

– Det heterofile ekteskapet står i en særstilling, ikke minst på grunn av forplantningen.

I boken konkluderer han ikke i spørsmålet.

– Jeg begrenser meg til å stille noen spørsmål om muligheten til å inkludere trofaste homofile relasjoner i en utvidet forståelse av ekteskapet. I boken ut utfordrer jeg kirkeledere til å tenke gjennom hva som er den beste juridiske rammen for et samliv mellom samkjønnede.

– Og så har jeg løftet fram dilemmaet om at partnerskapsloven forsvant i den nye ekteskapsloven, og ikke lenger er en juridisk tilgjengelig ramme.

– Gir Bibelen en annen ramme rundt samlivet enn ekteskapet?

– Nei, det gjør den ikke. Utfordringen er imidlertid at når vi i dag snakker om stabile homofile samlivsrelasjoner innenfor en kristen kontekst, er selve saken en realitet som ikke gjenspeiles i det bibelske materialet. Vi er imidlertid til enhver tid forpliktet til å fortolke Bibelen på en teologisk og etisk ansvarlig måte.

Ser på seg selv som konservativ

Han vil ikke gå med på at han er radikal i samlivsspørsmål.

– Jeg målbærer ingen radikal kjønnsideologi, og jeg oppløser ingen tradisjonelle rammer. Men jeg tar ett forbehold: jeg argumenterer for at det trofaste samlivet mellom homofile vanskelig kan karakteriseres som syndig. Vi kan ikke stemple noe som synd som inneholder de etiske kvalitetene som Bibelen selv framholder som sentrale.

– Vil du kjennetegne deg som en konservativ teolog?

– Ja, det vil jeg.

– Tenker du det skal være rom for å inkludere homofilt samliv, og samtidig være konservativ?

– Ja, definitivt. Og da mener jeg homofilt samliv ut fra den etiske standard som Bibelen peker på: trofasthet, likeverdighet og ansvarlighet.

Gir støtte til Oslo Misjonskirke

Han legger til at det er i tråd med synet som ledelsen i Oslo misjonskirke Betlehem har presentert for menigheten, slik Dagen tidligere har omtalt.

I et samlivsdokument som ledelsen har sendt til menigheten anbefaler de å åpne for at samlevende homofile kan ha medlemskap og tjeneste i menigheten. Likevel vil ikke ledelsen gå inn for å vie homofile.

– Det er en balansert skisse som jeg tror vil være av interesse for andre menigheter som i tiden framover ser behovet for både å framsnakke det varige og forpliktende samlivet, og samtidig bli tydeligere og modigere i sin samlivsveiledning, sier Hegertun om Oslo-menighetens samlivsdokument.

Oslo Misjonskirke baserer seg tydeligvis på Terje Hegertuns homofili-syn

Håper Pinsebevegelsen gir rom for samtalen

– Foreløpig er du en av svært få sentrale skikkelser i Pinsebevegelsen som har gått inn for å akseptere homofilt samliv. Tror du Pinsebevegelsen vil følge etter?

– Det vet jeg ikke. Men jeg har fått så mange kommentarer fra pinsefolket. Det er forkynnere og andre som har en tydelig forståelse for min tilnærming, og som sier at det er viktig at vi ikke avslutter samtalen.

– Ingen menigheter i Pinsebevegelsen aksepterer homofilt samliv i dag. Skal det være mulig å åpne for dette og fortsatt være en del av Pinsebevegelsen?

– Du stiller spørsmålet til feil person, men jeg håper at det skal være mulig. I frikirkeligheten er det ikke naturlig at en nasjonal struktur overstyrer det lokale menighetsdemokratiet. Vi trenger å snakke med innestemme rundt dette spørsmålet og være i gode prosesser. Jeg er mer opptatt av at samtaler etableres og at de teologiske refleksjonene ikke stopper opp.

Konservativ tro som samfunnsbyggende kraft

I 2018 kom Hegertun med det han omtaler som sitt teologiske testamente. I boken, som på norsk har fått navnet «Nådens gaver i gjestfrihetens hus», beskriver han den globale kirken som både sakramental og karismatisk.

– Kirkene er ikke det ene eller det andre. Alle kirker er frukt av pinsedag. Derfor er kirken dypest sett én. Kirkene vil alltid ha det beste foran seg og må derfor fortette med å være frimodige etterfølgere av Jesus. Slik kan vi identifisere oss ved det vi står sammen om.

Hegertun er opptatt av å understreke at konservativ tro har vært en viktig kraft i norsk kristenliv.

– Den har alltid representert noe kreativt og byggende, og den har etablert viktige institusjoner som har betydd mye for generasjoner.

– For defensive og for trange

Hegertun advarer mot at debatten skal bli for polarisert.

– Da vil man skyve venner fra seg. Hvis vi i vår kultur- og åndskamp blir for smale og fryktstyrte, kan vi begynne å opptre som et slags teologisk moralpoliti for de rette meningene.

– Sikter du til Dagens lederskribent her?

– Ikke så mye Dagens lederskribent, den var gitt i en spesifikk kontekst. Men når jeg leser i den kristne dagspressen synes jeg rommet blir for smalt. Vi blir for defensive og for trange.

– Kanskje vi heller skal tenke at vi må la dommen ramme oss selv. Det er jeg som trenger omvendelse! La oss i stedet løfte fram det kristne håpet og troen, og sørge for at vi står opp for de verdier som har formet det liberale demokratiet, sier Hegertun.