For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Kulturpastoren

BERGEN: De hete døgnene i oktober og november 1942 utkrystalliserer seg i Steinfelds bok, skriver Terje Berg. Her fra en skolestreik i Bergen 17.–18. februar 1941, da nesten alle elevene marsjerte i gatene i protest mot Hirdens razziaer på skoler i byen.

Gikk i forbønn da Malenes barnebarn ble tatt

Allerede i ouverturen er scenen satt – dyktig regissert av Dag Steinfeld.

Publisert Sist oppdatert

De sto på hver sin side politisk – far og sønn. Dag Steinfeld legger ikke skjul på isfronten som bygde seg opp mellom ham og faren. Dag «hadde stått for noe av det verste han visste; 'en autoritær og udemokratisk ideologi'». Fra talerstolen i Studentersamfunnet fornektet Dag sin egen far og kalte ham «brun kloakk som rant gjennom salen».

Steinfeldene på Landås virker stridlynte, og forfatteren hevder at «en av grunnene til at jeg satte i gang med å skrive denne boken, var ønsket om å undersøke hvor denne egenskapen – 'kompromissløsheten' hos far og sønnene kom fra, og om den også hadde preget min farfar og oldefar gjennom deres liv».

Nok en jødeskjebne

Powered by Labrador CMS