Meninger
Glede som varer
Når vi leter etter muligheter til å velsigne andre, kommer det stadig uanmeldte gledesopplevelser.
Det er kaldt, nei, vipps ble det veldig varmt og veldig bløtt til januar å være, og alle de hvite gatene og brøytekantene ble brune, men dog veldig glatte.
Vinteren er lunefull, det har den til og med blitt i Innlandet og på Hedmarktoppen.
Tross været som utømmelig kilde til klaging, og massiv uro i verden, vil jeg i dag benytte spalten til å skrive om glede. Det er en viktig side av livet, og i Guds rike; som er fylt med nettopp glede, fred og rettferdighet.
Opplever man ofte glede, fører det til tilstand av lykke, og på samme vis kan gjentatte skuffelser og negative opplevelser gjøre deg bitter, om du ikke bevisst håndterer følelsene.
Kjøpe lykke
Kan man «kjøpe seg glede og lykke»? Dette er det forsket på, bl.a. av Martin Seligman, psykolog og professor ved University of Pennsylvania. Og ja, man kan finne snarveier til lykke, men det er kortvarige øyeblikk og ikke det som gir glede over lang tid.
Bibelen snakker om dette, og om glede som varer. Uansett hvordan omstendighetene er:
Salme 16,8–11:
«Alltid har jeg Herren framfor meg. Han er ved min høyre side, jeg skal aldri vakle. Derfor gleder mitt hjerte seg, og mitt innerste jubler, selv kroppen kan slå seg til ro. Du overgir ikke min sjel til dødsriket, du lar ikke din trofaste tjener se graven. Du lærer meg livets vei, hos deg er glede i overflod, fryd uten ende ved din høyre hånd.»
Løfte blikket
Om fokus blir på å jakte etter lykken, blir vi utslitt og ofte skuffet, men om vi løfter blikket og ser rundt oss, kan vi stadig bli overrasket av å finne oss selv i øyeblikk av glede.
Om fokus blir på å jakte etter lykken, blir vi utslitt og ofte skuffet.
Når vi leter etter muligheter til å velsigne andre, se det store rommet og ikke ha blikket kun på oss selv og vår egen omstendighet, kommer det stadig uanmeldte gledesopplevelser.
Takknemlighet
Her på skolen lever vi tett.
Når man søker, og før man begynner på Toppen, tror man ofte høydepunktene skal bli den eksotiske turen og det man skal lære seg. Det blir flotte opplevelser man tar med seg videre. Men det vi hører etter hvert år, er opplevelsen som setter seg i kroppen etter året, som takknemlighet:
Å bli møtt med vennlighet, smil og tillit. Når man møter hverandre daglig, i gangene, til og med på de gamle toalettene som ikke nødvendigvis innbyr til god stemning, smiler man til hverandre, sier hei og øyeblikk av glede oppstår.
Dét gjør noe med en.
På tross av
Et folkehøyskoleår blir beskrevet som «livet i miniatyr», og det stemmer nok. Alt blir tett og intenst. Men vi andre, som har mer normale liv, vi kan også bestemme oss for å leve slik at gleden, som vi har med oss fra dypet, preger oss i hverdagen, midt i alt som er: Gleden som kommer av evig frelse, uendelig nåde og utømmelig kjærlighet.
Takknemlighet for dette vil gi en grunntone i livet, som gjør at dagene hvor alt er vanskelig; veien glatt, vinden sterk og lyset slått av, tross dette blir bedre.
Enda finere er det om det kan lyse i øynene våre når vi treffer folka på Kiwi og bussen, da kan Guds rikes lys spres enda lenger.