Glem Ulf Ekman og Brian Houston – ingen utlending har påvirket Kristen-Norge mer siden år 2000

Artikkelen ble først publisert i april 2023.

Akkurat nå sysler jeg med noe jeg sjeldent gjør. Jeg leser gjennom et ganske nøyaktig ti år gammelt intervju jeg gjorde med Ungdom i Oppdrag-grunnlegger Loren Cunningham.

I ukens Korsets Seier varsler Andreas Nordli, leder for Ungdom i Oppdrag i Norge, at grunnleggeren sannsynligvis har kort tid igjen å leve. I den forbindelse gjør vi klar minneord og gamle intervjuer til publisering.

Selv om det er lenge siden intervjuet, husker jeg samtalen godt. Jeg skulle møte han på Scandic Holberg Hotell i Oslo. Jeg fikk 20 minutter. Fem av disse minuttene måtte vi bruke til foto. Så jeg måtte forberede meg godt, og jeg var innstilt på å avskjære han dersom han snakket for lenge. Som fersk journalist synes jeg det var en litt ubehagelig tanke. Men som en 100-meterløper før start, var det fullt fokus med målet i sikte.

Jeg har tilbrakt tre år i Ungdom i Oppdrag selv, og var derfor personlig investert i samtalen. I motsetning til en del venner av meg, har jeg stort sett bare godt å si om de årene. Jeg hadde det fint, og jeg lærte mye om både meg selv og troen.

Men spørsmålene er de samme. Det handler om Guds stemme, og livet med Gud. Når man leser Cunninghams mest kjente og definerende bok «Er det virkelig deg, Gud?», så er idealet at vi skal gå tett med Gud. Her tror jeg UIOs appell ligger.

Fra den litt strenge, distanserte guden mange av oss har møtt i kirker og bedehus, så serverte UIO en kjærlig og ikke minst nær farsfigur – som vil bli kjent meg. Med hele tolv sentre i Norge er det åpenbart at UIO traff en nerve hos mange.

Ellers har Ungdom i Oppdrags bibelskolekonsept DTS eller Disippeltreningsskole tiltrukket mange unge, samt påvirket norske bibelskoler til endringer.

Likevel kan man spørre seg om en slik Gud kan bli så intimiderende at det blir passiviserende?

Jeg innser at det var et komplisert spørsmål. Utgangspunktet er Cunningshams bok, selve DNAet til UIO, som er en selvbiografi om en mann som venter på Guds stemme til den minste detalj. Det gjelder alt fra de store spørsmål som hvor han skal reise, bo og jobbe til hvilken dress han skal kjøpe.

Det er Guds kall og Guds stemme i det store og det lille. Her er Gud interessert i både de store linjene og hverdagen din.

Den personlige autonomi settes på prøve, og det er kanskje bra?

Samtidig kan det ende med at man mister evnen til å ta valg – når det indre kompasset erstattes med ytre tegn. Da kan man bli et ganske avventende menneske som blir redd for å ta valg og avgjørelser. Og valg er vanskelig nok i utgangspunktet.

Alt dette ville jeg drøfte med Cunningham, og jeg var spent på hans reaksjon.

Jeg fryktet en visjonær leder som ville avfeie disse bekymringene, men det gjorde han ikke.

UIOs far anerkjente og svarte med tålmodighet, interesse og nysgjerrighet. Det virket til og med som at han satt pris på innvendingene.

I samtale med Norges UIO-leder Andreas Nordli i forrige uke kalte han Cunningham en «vennlig visjonær».

Det treffer godt, og er ganske unikt.