Meninger
Gud har ikke tatt ferie
Hvordan skal vi forholde oss til en urolig verden og kirkens tapende terreng?
Det har ikke manglet på nyheter av den negative sorten de siste årene med pandemi, kriger og naturkatastrofer på rekke og rad. Det setter spor i oss. I tillegg kjenner mange kristne på et økende press fra en stadig mer sekularisert kultur.
Kristendommen har gått fra å være majoritetskulturen til å bli en minoritet. Kun i overkant av 4 prosent av Oslos befolkningen er innom en gudstjeneste eller et kirkelig arbeid i løpet av en måned. Vi kristne kan ikke beskyldes for å være medgangssupportere – det er lenge siden kirken har hatt vind i seilene.
Hvordan skal vi forholde oss til en urolig verden og kirkens tapende terreng?
Fra frykt til håp
Jeg husker godt en morgen jeg vandret langs Oslos gater. Selv om jeg er optimist av natur, hadde mismotet overmannet meg. Jeg tenkte høyt i midt indre: «Alt går feil vei, Jesus. Det ser ut som du taper. Og jeg er en av de siste idiotene som ikke har hoppet av toget og som fortsatt tror på dine eldgamle ord.»
Et av håpstegnene jeg har lagt merke til, er neste generasjons interesse for Bibelen.
Da ble jeg minnet på en historie fra en venn. Han har tatt kristenverdenen med storm internasjonalt og spiller nå på de største scener. Men selvtilliten hans fulgte ikke samme stigende kurve. Han slet med prestasjonsangst og frykt. En dag før han skulle i ilden, følte han at Gud ga ham råd: «Løft blikket og se hva jeg gjør i rommet.»
Den enkle tiltalen endret fokuset helt. I stedet for å bli stresset av forventninger og prestasjonsangst, ble han håpefull etter å se hva og hvem Gud møtte i salen.
Bibelkveld
Og mens jeg fortsatt vandret gatelangs, var det som om Gud utfordret meg: «Ikke fokuser på alt det negative. Ikke la det definere din hverdag og dine fremtidsutsikter, men se etter hva jeg gjør i Oslo. Se etter tegn av håp.»
Et av håpstegnene jeg har lagt merke til, er neste generasjons interesse for Bibelen. I august fikk jeg gleden av undervise på semesterstart til Bibelkveld i Oslo. Det var smekkfullt. Noen måtte gå hjem, for det var ikke plass. Bibelkveld har nå ventelister.
Åpenheten for Gud og lengselen etter sannhet og dybde gir håp. Gud har ikke tatt ferie, han er virksom overalt.