Halloweens herkomst

Halloween – fra Gud eller Satan? Slik lød en artikkel jeg skrev i 2019, egentlig av ren egeninteresse.

Halloween – fra himmelen eller helvete?

På den tiden jobbet jeg blant annet med å lese alle debattinnlegg og innlegg fra faste spaltister i Korsets Seier. Den høsten publiserte Korsets Seier en rekke debattinnlegg om denne (van)helligdagen.

Jeg ble mer og mer i stuss. Jeg synes ikke jeg ble noe særlig klokere. Innleggene kjentes langt mer hardtslående enn informative. Jeg fikk til og med kjeft av Didrik Søderlind i Human-Etisk Forbund for å spre konspirasjonsteorier etter at vi valgte å trykke et halloween-kritisk innlegg fra bønneleder Arild Helgestad.

Selv hadde jeg en slags fornemmelse av at Halloween måtte være noe ondt og demonisk. Det var liksom det jeg hadde hørt mest i menigheter og misjonsorganisasjoner opp i gjennom. Dessuten virker greia så instinktivt ondt i vår populærkultur.

Likevel, grunnlaget for mine antagelser var syltynt. Og det visste jeg. Innerst inne.

Det er mange ulemper med å være journalist, men en fordel er å alltid ha gyldig grunnlag for å ringe kunnskapsrike mennesker. I overraskende mange tilfeller spør jeg like mye på vegne av meg selv som avisen. Det gjaldt i høyeste grad halloween.

Jo mer jeg leste og lyttet, jo mindre skråsikker ble jeg. Mye tyder på at halloween har røtter fra hedenske tradisjoner, men vel så mye tyder på en dyp kristelig forankring – noe som kan sies om mange høytider.

Myteekspert Bjørn Are Davidsen, til daglig ansatt i Skaperkraft, mente i 2019 at kristne distanserer seg for fort.

– Dermed tillater de andre krefter å redefinere halloween, så må vi heller heve oss over dette. Halloween har en type kristne røtter og sier oss noe om livets alvor, om døden og dermed evangeliet. Den gir oss gode kort på hånden.

Davidsen fnøs både av den pensjonerte folkloristen Ronald Grambo fra Universitetet i Oslo og bønneleder Arild Helgestad. Begge mente at halloween er satanisk og bærer med seg demoniske krefter.

– Hovedpoenget med halloween var fra gammelt av å le av døden og ondskapen. Og som C.S. Lewis skriver i boken «Djevelen dypper pennen», så hater djevelen å bli gjort narr av. Det tåler han rett og slett ikke. Så den påstanden faller på egen urimelighet, mente Davidsen.

Mitt poeng er egentlig ikke å overbevise noen om hva halloween er, men heller at det uvisse bør tillate en åpen samtale. Det er finnes gode grunner til å være kritisk til høytidens amerikaniserte feiring i dag, noe man for så vidt også kan si om julen i vår materialistiske del av verden.

Og, det er heller ikke en kritikk av alternativet hallovenn, som er et fint substitutt mange menigheten foretrekker fremfor mørke, diffuse halloween.

For min del prøver jeg likevel å bevare nysgjerrigheten og åpenheten, særlig der jeg innerst inne vet at jeg kan for lite.