Han som kom med fred til jord

For noen år siden var det en offentlig konflikt der det stadig ble sagt ting som at vi ikke kunne oppføre oss som en barnehage, eller sloss som små barn. Da tok noen dyktige barnehageansatte ordet og sa at denne konflikten på ingen måte ligner på en barnehage.

For i en barnehage oppfører man seg skikkelig. Man lærer å si unnskyld, lytte til hverandre, stå i kø og tolererer forskjeller. De mente at en del voksne heller hadde en del å lære av barnehagene.

Bestemor sa alltid det samme når noen kranglet: «Ikke rart det er krig i verden, når ikke engang venner kan holde fred.» Kanskje en forenkling. Kanskje også litt sant.

Urolig tid

Vi lever i en tid med uro. Kanskje ville mennesker i andre tider i historien hatt minst like gode grunner til å si det samme. Men i vårt fredelige, trygge og rike hjørne av verden er det lenge siden vi har kjent uroen krype innpå oss fra så mange kanter som nå.

Det kriges i Europa, og det er nabolandet vårt som angriper. Vi har levd gjennom en pandemi som satte alt det vanlige på hodet. Økonomisk strammer det seg til på mange kanter og mange flere enn før opplever at de må søke hjelp og ikke kan betale regningene sine. Vi lever i en tid med uro.

Snart er det jul

Englene på markene sang «Fred på jord». Men det var ikke fred på jord den gangen. Det var romere som truet jøder, det var konger som ville drepe små barn og det var skriftlærde som kjempet sånn for egen lære at mennesker gikk til grunne. Det var ikke fred på jord den gangen, og det er det heller ikke nå.

Selv om omstendighetene var urolige da han kom, så ble Jesus likevel kalt fredsfyrste. Jesaja profeterer at han som kommer er underfull rådgiver, veldig Gud, evig far og fredsfyrste. Når englene synger på marken om at Jesus er født er ordene de synger: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som Gud har glede i» (Luk 2,14).

Kom med fred

For det var ikke fred på jorden den gangen, og det er det heller ikke nå. Likevel kom Jesus med fred. Jødene håpet at han ville ta sverdet i hånd og gjøre ende på romere og okkupasjon. De håpet at han ville konfrontere urettferdigheten med makt. Han gjør ikke det. Han avsetter ikke konger og myndigheter, han roer ikke alle gemytter og stilner alle omstendigheter. Men han kommer med fred. En fred midt i stormen, som overgår alle omstendigheter og som står seg i all verdens uro.

Corrie Ten Boom og søsteren Betsy ble satt i konsentrasjonsleir under andre verdenskrig for å ha gjemt jøder. De opplevde grusomme ting, men prøvde hele tiden å feste blikket på Jesus. Rett før Betsy døde, sa hun: «Du må dele med alle hva vi lærte her, at det finnes ingen avgrunn så dyp at Gud ikke kan møte deg der.» Jesus kom ikke for å rydde vekk alle urolige omstendigheter, han kom for å gi fred midt i stormen.

Vi kan ikke styre verden rundt oss eller bestemme hva som skal møte oss. Men vi kan lære oss å leve i fred. Kanskje er det få lærdommer vi vil ha større nytte av?

I Filipperbrevet 4 sier Paulus til filipperne at de ikke skal bekymre seg for noe. Men hvordan i all verden skal de (og vi?) klare det?

Her kommer hans gode råd:

1. Snakk med Gud om alt

Paulus foreslår at vi skal legge alt det vi har på hjertet fram for Gud. Altså snakke med Gud om absolutt alle ting. Fortelle ham hva vi tenker på og er urolige for med helt ærlige ord. Det kan være litt lett å formulere noen litt fine setninger som passer seg når man snakker med Gud selv, og pynte på sannheten litt. Men han vil ha råmaterialet. Han vil høre det som er helt uten filter, men fullt av følelser og ekthet.

Fortell ham det akkurat som det er. Han vil høre. Delt sorg er halv sorg, sies det. Det er hvert fall sant når man snakker med Gud. Når vi deler byrdene med ham, da kan han også ta den for deg.

2. Takk alltid

Det neste Paulus sier, er at vi skal takke. Corrie og Betsy gjorde det i konsentrasjonsleiren. De takket ikke for alt det vonde de opplevde. Men for alt de kunne se på som en velsignelse midt i det vonde.

For noen uker siden var jeg litt motløs. Jeg skulle kjøre en strekning som tok omtrent tjue minutter. Jeg bestemte meg for å si takk til Gud høyt hele veien. Jeg kom skikkelig i siget. Og det er underlig hvor lite motløshet som var igjen da jeg gikk ut av bilen. Man trenger ikke takke for alt, men vi kan virkelig takke i alt.

3. Be!

Og så sier Paulus at vi skal be. Med takknemlighet og tillit til Gud som bakteppe, men virkelig be om hans inngripen i det som plager oss. Be om at hans vilje skal skje og at vi i omstendighetene skal lære det han vil at vi skal lære. Bønn setter hele himmelen i aksjon.

Da, sier Paulus, skal Guds fred som overgår all forstand bevare våre hjerter og tanker i Jesus Kristus. Ikke alltid forandre alle omstendigheter, men bevare våre hjerter og tanker midt i uroen.

Englene på markene sang «Fred på jord». Men det var ikke fred på jorden den gangen, og det er det heller ikke nå. Likevel kom Jesus med fred, så den kan være i våre hjerter og tanker.