Kommentar
DÅP: (...) den dåpen jeg er vokst opp med i Pinsebevegelsen holder mål, skriver Daniel Hop-Hansen. Her fra en utendørs dåp i Hillsong Drammen for noen år siden.
KS arkiv
Har Pinsebevegelsen en svak dåpsteologi?
Da jeg jobbet som pastor, spurte en ung mann meg om han kom til helvete hvis han ikke ble døpt. Mitt svar ble nei. Da så han ingen grunn til å la seg døpe.
Jeg har gleden av å jobbe i Stefanusalliansen. Der møter jeg kristne fra alle lag, og det er en berikelse. Selv om jeg trives i dette åpne landskapet ser jeg fortsatt på Pinsebevegelsen som mitt hjem. Av og til ser man pinsekarismatikere som endrer teologi og kirkesamfunn. Det er kanskje ikke så rart. Vi lever i en fragmentert tid hvor mye er i bevegelse, og det gjør at man søker trygghet og dype historiske røtter.
Et eksempel på en slik reise er tatt av Kristian Yndestad. Jeg leste nylig et intervju med ham i Dagen. Han har jobbet med barn og ungdom i Credokirken, en tidligere trosmenighet som står nært Pinsebevegelsen. Han skal nå bli pastor i Bergen Indremisjonsforbund. Først vil jeg gratulere ham med jobben og takke ham for at han stiller seg villig til tjeneste. Så har jeg lyst til å trekke fram noe fra intervjuet som ertet tankene mine litt.
Bekjennelseshandling
