Har vi sett et mer brutalt karakterdrap i Norge?

Spørsmålet slurer i mitt sinn mens jeg ser på den oppsiktsvekkende filmtraileren til filmen «Perleporten», laget av Beelzebub Pictures (!).

Dagen omtalte en kortversjon av traileren tidligere denne uken. Begge filmklippene peker i samme retning.

Filmens hovedkarakter fabler om sin kristne tro, samtidig kjøper han sex, onanerer og gambler. Hele veien har han et litt fjernt og ukontrollert drag over ansiktet.

Det var Fædrelandsvennen som først omtalte at hovedkarakteren i filmen har en rekke likhetstegn med den kristne forretningsmannen Einar Øgrey Brandsdal, som riktig nok har vært åpen om spilleavhengighet som ung.

Mest kjent er han for å ha startet Netthandelen.no.

I filmen kalles den Webauksjonen.

Brandsdal skal også ha vært involvert i oppstarten av den omstridte facebooksiden Sørlandsnyhetene.

I filmen heter den «Nyheter fra Sørlandet».

Det er åpenbart at filmskaperne ønsker at vi skal forstå hvem den filmen handler om: Einar Øgrey Brandsdal.

Nå skal jeg selvfølgelig ta forbehold om at dette er to filmtrailere, men den siste er tross alt over to og halvt minutt lang og begge trailere peker i samme retning.

Se filmtraileren til Perleporten som har premiere 1. september.

Det skal litt til for at norsk film med lokal forankring og middels budsjett bryter gjennom lydmuren. Der har Perleporten lykkes.

Den siste drøye uken har samtalen eskalert. Fra å være regional diskusjon med lokalpolitikere, har oppmerksomheten nådd hovedstaden. Særlig etter at KrF-politiker i Kristiansand, Charlotte Beckmann Finnestad, oppfordret til å stoppe filmen. Senere fjernet hun riktignok det facebookinnlegget.

Rettmessig kontret pressefolk og politikere som Anette Trettebergstuen fra hovedstaden med ytringsfrihet og kunstnerisk frihet. Litt kostelig er det at Trettebergstuen, som vil hindre enhver samtale mellom konservative prester og homofile, klager på manglende ytringsfrihet.

Ja ja, hun om det.

Det er litt synd at Beckmann Finnestad sporet av denne samtalen. Ytringsfriheten er verken problemet eller saken.

La oss løfte blikket:

Umiddelbart kan man tenke at filmskaperne er modige der de tar «makta». Brandsdal er jo en vellykket forretningsmann, så derfor virker konklusjonen enkel:

Han er rik – ergo er dette å sparke oppover.

Karakterdrapet kan derfor virke som en nobel handling.

Men hvis du myser, så er det lett å se at det motsatte er tilfelle.

Det er ikke hans økonomiske kapital som angripes – det er hans person, karakter, meninger og holdninger. Ammunisjonen er klassiske og gjenkjennelige strofer mot kristne. Det er hykleri og dobbeltliv. Det er selvrettferdighet og falsk fromhet.

Dette er den kulturelle majoritetens spark nedover mot en minoritet de ikke liker, og som de aldri har likt. Og denne plagsomme minoriteten skal jekkes ned. Koste hva det koste vil. Med alle midler tilgjengelig. Ingenting er for nedrig. Selv ikke løgn.

Nå høres det ut som at jeg synes synd på oss kristne. Jeg gjør ikke det. Vi er vant til disse sparkene. Vi tåler det.

Likevel vil jeg dissekere dette og peke på hva som faktisk foregår.

Selv har jeg de siste dagene prøvd å lete fram et verre karakterdrap i norsk offentlighet og populærkultur. Virkelighetslitteraturen til Karl Ove Knausgård og Vigdis Hjort ble både diskutert og kritisert, men det blir som pusekatter i forhold, for å sitere Gerd-Liv Valla.

Kunstverket av Sylvi Listhaug fra 2018 i Bergen er også drøyt. Det blir likevel puslete sammenlignet med Perleporten som påstås å være «basert på en sann historie» der hovedrollen er en horekunde i tillegg til mye annet.

Dette er udokumenterte, men konkrete og livsødeleggende påstander fordekt som kunst.

Har en offentlig person i Norge blitt hengt ut på en lignende måte noensinne?

Det er vanskelig å si. Hele offentligheten foregriper en film som ikke har premiere før 1. september.

Men i Perleportens ånd skal jeg gamble litt: Jeg tipper nei.