Hatet av alle, inkludert seg selv

15 år gamle Erland Boneng befinner seg alene på gata i den spanske byen Cartagena. Året er 1978. General Francisco Franco er død, men hans regime preger fortsatt Spania.

Noen måneder tidligere har han mønstret på gasstankeren LPT/G Eirik Raude som førstereisgutt. Den store guttedrømmen om en jobb til sjøs var blitt virkelighet. Nå hadde han tatt en taxi inn til byen for å handle litt, mens båten lå til kai. Framtiden virket lys.

Rått overfall

– Plutselig blir jeg overfalt bakfra av tre uniformerte menn fra La Guardia Civil. De slår løs på knehasene så jeg segner sammen. De drar meg med til et politikammer der de lenker meg fast til en stol i 15 timer. Jeg blir slått, torturert og mishandlet uten stopp. forteller Erlend Boneng.

Hver gang han åpner munnen for å prøve å forklare, slår de ham. Når bødlene endelig forsøker å reise ham opp, segner han bare om.

Halvnaken trekker de ham ut på fortauet og etterlater ham der med flere brudd. De tar alle pengene og skoene hans. Fortsatt husker han pistolmunningen mot hodet sitt.

Han befinner seg i en verdensdel han ikke vet noen ting om, uten penger og uten papirer. Dokumentene hans ligger igjen på båten. Forlatt på gata, blodig og forslått, ligger han livredd og er overbevist om at han skal dø.

Da hører Boneng en bil som bråstopper. Han er sikker på at bødlene kommer tilbake for å ta livet av ham et sted utenfor sentrum.

Men det viser seg å være taxisjåføren han satt på med tidligere. Han hjelper Boneng å få kontakt med båten. Deretter blir han kjørt til sykehuset.

Det skal gå mange måneder før han kan gå igjen.

– Der og da forsvant drømmen min om en god framtid, sier Erlend Boneng stille.

Uteligger og narkoman

Sammen med sin gode venn Tore Bjørn Ringås fra Elverum, møter Boneng Korsets Seier på Oslo Sentralstasjon en mørk vinterettermiddag.

Bare noen steinkast unna her har han tilbrakt netter som uteligger og narkoman, mellom årene i fengsel. Nå møter han oss med et bredt smil og et solid håndtrykk. Det sterkeste han vil ha servert er svart kaffe.

I november ble Erland Boneng nominert som kandidat til «Årets Elverumsing». Begrunnelsen var: «for en nesten uforståelig livsreise fra voldelig rusmisbruker til en positiv og respektert samfunnsborger.»

Noe usedvanlig har nemlig skjedd med gutten fra Elverum, som trodde livet var over allerede som tenåring.

Traumatisert

Den hardt kvestede unge gutten får bli med båten videre fra Spania, men han er svært desillusjonert og traumatisert når han kommer tilbake til Norge noen måneder senere.

– Jeg hadde mange mareritt og fikk en psykisk knekk. Jeg var livredd folk, fôr sammen av høye lyder og bråe bevegelser. Jeg gjenopplevde torturen både i søvne og i våken tilstand hele tiden. Når jeg våknet, hørte jeg geværskuddet som hadde blitt fyrt av i avhørsrommet. Da var jeg tilbake i stolen jeg hadde sittet lenket til.

Boneng er ikke lenger den utadvendte gutten han en gang hadde vært, med store drømmer for livet.

Den eneste løsningen på traumene som rev og slet i ham, syntes å være rusmidler.

– 16 år gammel testet jeg amfetamin for første gang. Jeg ble fullstendig hektet fra første skudd. Jeg tenkte at rusen ville gjøre at jeg slapp marerittene, sier Boneng.

Slik ble det ikke. Skadene etter det som hadde skjedd i Spania gjorde ham til en voldelig og sint ung gutt. Amfetaminet ble starten på et liv i helvete som skulle vare i 31 år.

– Jeg hadde slåss i fylla tidligere, men nå gikk volden til et nytt nivå. Kombinasjonen rus og traumer gjorde meg aggressiv og farlig. Jeg hatet alle, inkludert meg selv, forteller Boneng ærlig.

«Øksemannen»

Boneng kaller det selv for rå og brutal vold det han utøvde i årene som fulgte, motivert at det som hadde skjedd i Spania. De siste årene fikk han tilnavnet «Øksemannen». Foranledningen var at han gjorde noen innkrevingsjobber for russisk mafia, og fra da av var øksa alltid med.

– Jeg drepte ingen, men det var nære på. Dessverre er det noen som går rundt og halter fordi jeg satte øksebladet i dem, sier Boneng, som har sittet 16 år i fengsel for blant annet drapsforsøk, vold og kidnapping.

Fordi han ble regnet som rømningsfarlig satt han mye på isolat.

– Det var ingenting som bremset meg. Jeg bare eksisterte. Det som styrte dagene mine var å få tak i neste skudd.

I fengslet fikk Boneng forlengede dommer på grunn av flere fluktforsøk og vold overfor medfanger og ansatte. Tilgangen på rus var like enkel der som utenfor murene.

Kreft og overdose

– Egentlig skulle jeg vært i graven for mange, mange år siden, erkjenner Boneng.

Den andre gangen han tok overdose, var det helt bevisst for å avslutte livet. Han hadde vært gjennom en operasjon for aggressiv kreft, og da det så ut til å ha spredd seg, orket han ikke mer.

Han fant seg en plass i Ringsakerskogen langt unna allfarvei og satte dødsdosen. Han husker ingenting før han våkner på Hamar sykehus. En person hadde funnet ham i siste sekund og livet ble reddet.

– Min første tanke da jeg våknet var: «Nei! Jeg vil jo ikke leve!»

Erland Boneng ble stadig mer en einstøing. Det var ingen ordentlige vennskap i rusmiljøet, og mot slutten ble han sliten og lei av alle andre, og holdt seg mest for seg selv i Elverum.

Sett av Gud og mennesker

Vendepunktet kom i 2009.

Da hadde Boneng vært igjennom flere hjerteinfarkt. Han veide 58 kilo og var innlagt på sykehuset. Helsa var tynnslitt. Mannen som trodde han var glemt av alle, ble oppringt av sykepleier Anna-Lena Westbye Pedersen som var leder for rusteamet i kommunen, som drev Annekset, en kommunal varmestue for rusmisbrukere i Elverum.

– Hun så meg og lovte meg at hun aldri kom til å slippe meg av syne. Hun var den første jeg åpnet meg for, forteller Boneng.

Til slutt overtalte hun Erland til å reise på Evangeliesenteret for rehabilitering. Det skulle bli redningen hans.

Siden 9. november 2009 har Erland Boneng vært rusfri. Etter ti dager på Østerbo Evangeliesenter tok han imot Jesus som sin frelser.

To dager senere ble han døpt. Etter 19 måneder på senteret og senere på bibelskole på Varna, vendte Erlend tilbake til Elverum som en ny mann.

Det første han gjorde var å gå fra butikk til butikk i sentrum i Elverum og be butikkeierne om tilgivelse for at han hadde stjålet fra dem og truet dem med økt tidligere.

– Det var viktig for meg å ha alt oppgjort før jeg kom hjem igjen. Jeg ville begynne med blanke ark, forklarer han.

Til gjengjeld har han blitt møtt av et nærmiljø og en menighet som omfavner ham på alle kanter.

– Jeg ble tatt imot som den fortapte sønn i Elverum, konstaterer Boneng.

Fått livet i gave

I dag er han glad for livet. Latteren sitter løst, og de tidligere hatefulle øynene har fått varme og glød.

Han uttrykker evig takknemlighet til Evangeliesenteret, dit han fikk komme uten økonomisk dekning fra kommunen.

– Nå har jeg holdt meg i 12 år uten en eneste sprekk eller sug etter stoff. Ikke etter vold heller, forresten.

Til jul i fjor kom det ut en bok om Bonengs liv, skrevet av Tore Bjørn Ringås. På baksiden av boken står det: «Erland er et levende bevis på Guds kraft til å gjenopprette og helbrede et menneske fullstendig, etter 31 år som sprøytenarkoman og totalt 16 år i fengsel».

– Vi har gleden av å ha Erland blant oss som et levende mirakel i Pinsekirken Elverum nå. Han er en fantastisk mann både for menigheten og i samfunnet, sier Tore Bjørn Ringås om sin gode venn til Korsets Seier. Ringås sitter også i lederskapet i Pinsekirken i Elverum.

Erland Boneng jobber nå som lærerassistent på Elverum læringssenter der han underviser nye landsmenn i norsk. Han er resepsjonist på kulturskolen og er en viktig miljøfaktor., elsket av både lærere og elever. Han holder kurs og er en omsorgsperson for mange.

Hverdagsengler

– Jeg, som følte meg som dritten under skoene til folk, har opplevd å bli sett, først og fremst av Gud. Men også av mange mennesker som har gitt meg selvrespekten tilbake, sier Boneng.

Han tenker spesielt på vaktmester Arild Sætereie på et kjøpesenter der Boneng stjal mye fra over lang tid. Etter å ha jaget den slue tyven i lengre tid, endret vaktmesteren taktikk. Han inviterte tyven på kaffe og samtale.. Da ble det slutt på tyveriene.

Bonengs beskjed til det kriminelle miljøet var at «ingen skulle stjele noe fra dette senteret med en slik godhjertet vaktmester.»

Det var Sætereie som hentet Boneng hjem til Elverum fra Evangeliesenteret etter endt opphold. Vennskapet varer fortsatt.

Boneng tenker også på alle de andre hverdagsenglene i livet hans: De som satte penger inn på kontoen hans, som kjøpte vaskemaskin til ham og som har åpnet hjemmene sine for ham.

Overøst med godhet

– Jeg har blitt overøst med godhet og er så velsignet. Hadde noen sagt til meg for 14 år siden at jeg kom til å bli gladfrelst og synge lovsanger, hadde jeg slått dem rett ned. Men livet med Gud er helt fantastisk, sier Boneng og smiler fra øre til øre.

Sinne, vold og avhengighet er borte. Akkurat det har vært en prosess.

– Etter 30 års liv i helvete ble mye skadet. Jeg hadde jo ødelagt alt både for meg selv og andre rundt meg. Jeg måtte forandre på språket mitt og integreres i samfunnet igjen. Slikt tar tid. Jeg lærer noe nytt hver dag, sier Boneng.

Til intervjuet med Korsets Seier kom han i egen bil og med eget førerkort. Han som fikk høre av politiet at de aldri ville se ham bak et ratt. Boneng strutter av stolthet.

– Nå mangler det bare kone, ler Erland Boneng, og vinker farvel.