Meninger
Hellige avbrytelser
Lever du et liv med plass til det uforutsette?
Publisert
Jeg husker gleden da vi fikk utdelt nye skrivebøker på barneskolen. Læreren ga oss beskjed om å tegne en marg til venstre på hver side. Først forsto jeg ikke hvorfor vi skulle ødelegge så fine, ubrukte sider med en marg. Jeg ville heller bruke hele arket, og skrive og tegne helt ut i kantene. Men da jeg leverte inn boka etter en gloseprøve, forsto jeg det: Margen var til for at læreren kunne skrive små kommentarer, rettelser og oppmuntringer der.
Avbrytelser med mening
Annonse
De fleste mirakler Jesus utførte var ikke planlagte. De var avbrytelser mens han egentlig gjorde noe annet. En gang Jesus lå og sov i en båt ble han vekket av disiplene sine fordi de var redde for bølgene.
En gang han var på middagsbesøk hos en høytstående fariseer, klarte en prostituert kvinne å komme seg forbi vaktene og inn til Jesus for å salve føttene hans. Og en annen gang kom det en mann til Jesus midt på natten for å spørre hvordan han kunne få evig liv.
Alle disse avbrytelsene var ikke hindringer i Jesus tjeneste. De var selve tjenesten.
Alle disse avbrytelsene var ikke hindringer i Jesus tjeneste. De var selve tjenesten.
Nabohjelpen
En historie forteller at det banket på døren til den store kunstneren Leonardo da Vinci mens han var i ferd med å fullføre ett av sine kunstverk. Mesteren la ned penselen og åpnet opp. Der sto en nabo som hadde problemer med vannforsyningen til huset sitt og lurte han på om tusenkunstneren Leonardo kunne hjelpe ham.
Mesteren forlot kunstverket sitt, plukket opp verktøyet og gikk for å hjelpe sin nabo. Antakelig ble vannproblemet løst den dagen, men Leonardos kunstverk ble aldri fullført.
Tid for det uventede
Akkurat som Jesus og Leonardo, må vi leve med en «marg» i livet. Det er lett å fylle sidene med så mye at vi ikke har tid for det uventede. Mye i livet kan ikke planlegges, særlig ikke umiddelbare og uforutsette behov hos mennesker rundt oss.
Annonse
Det hender nesten daglig at jeg stanses av mennesker mens jeg er på vei et annet sted. Altfor ofte unnskylder jeg meg og sier: «Kan vi ta det senere? Jeg er på vei til et viktig møte.»
Men hva om møtet med et annet menneskes behov er mitt viktigste møte den dagen?
