Her blir Hannah (22), Jon (24) og Frida (23) «grillet»

«Hva er det beste og det verste med å være en kristen?».

Ordstyreren lar spørsmålet fra salen henge i luften før han gir mikrofonen til Frida Benedikte Iversen (23).

Bibellæreren fra Hamar ser ut mot rundt 50 oppsperrede øyne i det avlange klasserommet på Tunga Campus som tilhører NTNU Trondheim.

Sammen med to andre kristne har hun takket ja til å bli «grillet» i form av en time med spørsmål fra publikum om hennes tro. Noe slikt har hun aldri vært med på før.

Frida trekker pusten dypt og retter seg opp i ryggen.

– Det er vanskelig å peke på én sak som er best og verst, synes jeg. Jeg har mest lyst til å trekke fram to ting, sier hun og holder to fingre opp foran seg.

De fremmøtte spisser ørene.

Tro og tvil møtes

En liten time tidligere sitter Frida spent i en krok av kantinen sammen med en gjeng andre kristne unge mennesker.

Alle er de en del av Skepsisuka i Trondheim, et initiativ av kristne studenter på NTNU som arrangeres for tiende gang.

Mellom 20. og 24. september får medstudenter som er skeptiske eller bare nysgjerrige på den kristne troen mulighet til å få svar på sine spørsmål gjennom flere seminarer og debatter.

«Grill en kristen» er det sporet som går oftest igjen. Her blir et panel bestående av kristne eksponert for store, små, enkle og vanskelige spørsmål fra salen.

Frida er en av dem som skal i ilden, og det for aller første gang.

– Jeg er rolig og nervøs på samme tid. Men jeg ønsker så gjerne å vise at det å snakke om tro er det mest naturlige som finnes og samtidig vise at vi kristne er ikke så sære som kanskje folk tenker, sier hun før hun og de andre samles i en bønn for arrangementet.

Takket først nei

Hannah Lovise Storesletten Sødal (22) skal i likhet med Frida debutere som paneldeltaker i «grill en kristen». Hun var slettes ikke sikker på om hun var klar for en slik rolle.

– Da jeg fikk spørsmål takket jeg først pent nei, men så ble jeg mer overbevist om at dette var noe jeg måtte gjøre for å utfordre meg selv. Jeg liker jo å prate om troen min, sier Hannah.

Biologistudenten innrømmer at hun kjenner på nervene.

– Jeg er en skravlebøtte, så jeg er redd for å spore av. Men heldigvis er jeg ikke den eneste i panelet, smiler sørlendingen og kikker til høyre for seg.

Der sitter Jon Romuld Håversen (24) som ifølge seg selv har vært med i grill en kristen-settinger mellom 150–200 ganger.

– Hver grilling lever sitt eget liv, så det er vanskelig å forberede seg på alt. Veldig få er fiendtlig innstilte og bare det at vi stiller opp og gjør oss sårbare merker jeg er noe andre respekterer, sier teolog-studenten som står for rutinen i paneltrioen.

Etter en rask peptalk beveger gjengen seg mot klasserommet hvor mikrofonene venter.

Blir inspirert til å gå mer i dybden

Andreas Brennsæter (26) er styremedlem i Skepsisuka og fungerer i dag som moralsk støtte for panelet.

Hurdølingen, som også jobber i den kristen skoleungdom- og studentorganisasjonen Laget, har vært med på å forme Skepsisuka over lang tid. Han mener arrangementet er en ypperlig arena for samtaler om tro og tvil.

– Terskelen for å komme inn i en kristen menighet er for mange høy. Her på campus har vi derimot et helt annet utgangspunkt med tanke på dele det vi tror på og på den måten oppmuntre til refleksjon, sier Brennsæter.

NTNU-studenten forteller at responsen på invitasjonene til ulike sporene i programmet varierer fra de som blankt avfeier dem til de som takker ja og deltar med et åpent sinn.

– Frimodigheten får kjørt seg de gangene vi opplever lite respons. Men om vi så når inn til én av hundre er det verdt innsatsen. Vi måler ikke verdien av det vi gjør med hvor mange som møter opp, sier han.

– Hva får dere som arrangører ut av en slik uke?

– De jeg snakker med som blant annet har deltatt på grill en kristen forteller at de gjennom spørsmålsrunden ble inspirert til å gå mer i dybden av sin egen tro. Dessuten merker vi at vi må utfordre tanken om at folk ikke er nysgjerrige på temaet tro. «Hva tror du på» står det på våre bannere. Det er en oppmuntring til å ta initiativ til samtaler med andre om tro med utgangspunkt i deres ståsted.

Himmel og helvete

Tilbake i klasserommet har paneldeltakerne rukket å bli varme i trøya. Frida fortsetter med å svare på «hva er det beste og det verste med å være en kristen?».

– For meg er både det å vite at når jeg dør venter et liv i himmelen og at jeg i hverdagen har en som bryr seg om meg uansett hvor tungt livet føles.

Hannah er enig med sin sidemann, og sier at hun velger å være brutalt ærlig med det hun mener er det verste.

– Når vi tror på en himmel, så tror vi også på et helvete. Å tenke at venner og familie potensielt kan havne der er vondt. Når jeg ser ut i dette rommet vil jeg jo ha med så mange som mulig den rette veien, sier hun.

Jon mener at det å bli satt i bås og tillagt meninger uten å bli kjent er blant det verste.

– Så er det beste med å være kristen å vite at uansett hva som kommer min vei, så er det ikke det som blir siste ord. Håpet om en himmel over livet er det lite som slår, og er det jeg setter aller mest pris på, sier sørlendingen.

Ville vært agnostiker

Et annet spørsmål blir sendt via en anonym sms. Ordstyreren leser høyt: «Hvis du skulle hatt et annet livssyn, hva ville det vært?».

Frida får mikrofonen først.

– Godt spørsmål. Personlig sliter jeg med å se for meg at jeg ikke skulle trodd på noe. Det ville vært for mye tilfeldighet for meg. Derfor hadde jeg nok valgt en religion med en skaper, svarer hun.

Hannah følger opp.

– Jeg hadde nok vært agnostiker. På samme måte som Frida hadde jeg nok hatt vanskelig for å tro på ingenting.

Ikke bare ute etter svar

I en full time blir spørsmål på spørsmål tatt opp i plenum. «Har du opplevd et under?», «Hvorfor er ikke Gud mer synlig?», «Du som er vokst opp som kristen, hvordan vet du at du ikke er indoktrinert?» er bare noen av dem.

I tur og orden svarer alle tre paneldeltakerne med utgangspunkt i sine liv og med sine erfaringer.

Når tiden til slutt er ute virker det egentlig som at de fleste skulle ønske grillingen varte lenger. Noen få blir værende for å ha en mer direkte samtale med noen fra Laget som er til stede.

Blant de som ble igjen var studentene Sharanuka Raventhiran (20) og Aicha Vekseth (22). De omtaler seg begge som søkende.

– Vi ble med litt på impuls, men jeg synes dette var veldig spennende. Jeg skylder meg selv å under litt og være kritisk til hva en selv tenker, sier Raventhiran.

– For meg handler det ikke nødvendigvis om å få perfekte svar, men høre hva andre tenker. Vi er alle på samme sted, men tenker forskjellig, sier Vekseth.

– Hva synes dere om de tre som frivillig eksponerer seg for alle slags spørsmål om troen sin?

– De er veldig modige og svarte både ærlig og tydelig. Det var generelt en god opplevelse å være her, sier studentene.

– Normalt å tvile

For panelet har pulsen rukket å senke seg et par hakk, men smilet sitter løst hos trioen.

– Dette var mye bedre enn forventet. Jeg synes det gikk kjempefint, sier Hannah.

– Det var spennende og lærerikt å prøve å ikke bare si det jeg mener, men på en måte som folk skal forstå. Så var det noen av spørsmålene som inspirerte meg til å gå enda dypere og lære mer, sier Frida.

Jon mener akkurat denne grillingen var i kategorien «snill» sammenlignet med andre han har deltatt i.

– Men spørsmålene var gode og ærlige. Man forsto at det lå mye nysgjerrighet bak, sier den erfarne grillmesteren.

Alle tre synes det er meningsfullt å delta på et arrangement som Skepsisuka. De mener tvil og skepsis ikke bør være tabu blant kristne.

– Det er helt normalt å kjenne på tvil som kristen. Men vi må ikke stenge det inne. For meg er den største hjelpen å tømme ut min frustrasjon til Gud og deretter prøve å finne gode svar i Bibelen og hos en pastor, sier Frida.

– Jeg tror ikke det er sunt om tvilen ligger og kverner i hodet. Da er det bedre å snakke om det med noen du stoler på, sier Hannah.

Jon er personlig glødende opptatt av tro og tvil. Han ble kristen i en alder av 16 år og har valgt å engasjere seg aktivt innenfor apologetikk, som betyr trosforsvar.

– Vi møter alle skepsis, enten utenfra eller innenfra. Og vi reagerer ulikt. Jeg tenkte da jeg var fersk i troen at det var krise om jeg ikke hadde et svar på alle spørsmål, men fant fort ut at det går faktisk an å svare vet ikke iblant. Gud er tross alt større enn det vi kan fatte, sier Jon Romuld Håversen.