Disippel
Historieleksjonen du aldri fikk
I 2024 feirer vi tusen år med kristne lover i Norge. Det er en gyllen anledning til å tette noen av de kunnskapshullene skolen påførte deg.
Publisert
Sist oppdatert
Kristenretten. Selv oppegående mennesker med interesse for historie blir både usikre og flakkende i blikket når Kristenretten kommer på bane. Og det er ikke så underlig.
Å ikke vite eller ikke ville vite
Annonse
«Vi vet ikke noe nærmere om de lovene Olav ga», sto det i min historiebok fra videregående. Denne ene setningen, den eneste om Kristenretten, avslører mer enn noe annet hvordan samfunnet har fortiet betydningen av den kanskje eneste revolusjonen Norge har hatt – kristningen av landet.
Her er et lovverk som kriminaliserte spedbarnsdrap, la grunnlaget for fattigomsorg, lovfestet monogamiet, forbød tvangsgifte, gjorde slutt på menneskeofringer og førte til en skrittvis frigivelse av alle treller. Og disse lovene vet vi ikke noe om?
Nei da, vi har ikke den nøyaktige lovteksten fra Mostrating. Innholdet ble uansett innarbeidet i landskapslovene ved Gulating, Frostating, Eidsivating og Borgarting, og ingen av disse er helt samsvarende. Men likheten mellom lovene, unntakene som viser diskusjonene ved lagtingene samt ånden i lovene er nok til at vi ser Olavs tydelige hånd og vilje.
Gjemt, glemt, fordreid
Hvordan kan kristningen, og Kristenretten, til de grader ha blitt glemt? Her er mange skyldige, og mange ulike agendaer har dratt i samme retning. Fra reformatorer og danskekonger, som helst ville vi skulle glemme alt om Olav, via 1800-tallets nasjonalromantikere med sine vikingmyter og norrøne svermeri og til marxistiske historikeres forsøk på å stemple Kirken som undertrykkernes lakeier.
Resultatet er at det eneste den jevne nordmann vet om kristningen, er at den skjedde med sverd. Selv om sverd ble flittig brukt både ved denne og andre begivenheter i samtiden, er det ikke slik at nordmenn flest ble truet til tro. Arkeologer finner stadig eldre kristne graver langs kysten, lenge før «kristningskongene» ble født.
I vår tid er vi på mange måter vitne til en demontering av den kristne arven.
«I sjøbygdene var folk døpt nesten overalt, men kristenloven var ukjent for de fleste; og i avdaler og fjellbygder var folk helt hedenske mange steder», forteller Snorre. Her må det ha vært en folkelig vekkelse i bunnen som er lite dokumentert. Fra ting til ting, fra nes til nes, må den kristne troen ha blitt delt fra den ene til den neste.
Ikke bare i Norge
Annonse
Forsøket på å diskreditere Europas kristne historie har også skjedd andre steder. Som opplysningstidens historikere, som tegnet et idyllisert bilde av et førkristent romerrike. Eller kommunistregimene i Øst-Europa, som sprengte kirker og forbød Bibelen. Hensikten er den samme: Å få oss til å glemme.
Derfor er det oppløftende når dette ikke lykkes. Som når historikeren og den tidligere ateisten Tom Holland, etter mange års studier, måtte innrømme for seg selv at han var «kulturelt kristen». Som han skrev: «Å leve i et vestlig land er å leve i et samfunn som i århundrer – og i mange tilfeller mer enn tusen år – har blitt fullstendig forvandlet av kristne begreper og forestillinger.»
Deretter fortsetter han: «Så gjennomgripende har den kristne troens innvirkning på utviklingen vært at vi ikke lenger ser den.»
Fra forglemmelse til forsømmelse
Det vi ikke lenger ser, er det lett å glemme. I vår tid er vi på mange måter vitne til en demontering av den kristne arven. Spørsmålet er hvem som har mest å tape – Kirken eller samfunnet? Min erfaring fra Åpne Dører gjør meg overbevist om at Kirken alltids greier seg, ja, kanskje blir den både mer livskraftig og frimodig av litt motstand.
For samfunnet er det verre. I vakuumet etter kristne verdier er det fritt fram for andre ideologier, andre verdigrunnlag, andre tankesett. Å tro at samfunnet vil fortsette en sunn utvikling, uten å ha sunne absolutter å bygge på, er i beste fall naivt, i verste fall ødeleggende.
Tette kunnskapshull
På lederplass 28.12. oppfordret Dagen sine lesere til å bruke Kristenrettjubileet i 2024 til å oppdatere seg på denne viktige milepælen i norsk historie. Det blir det rik anledning til. Kristenretten blir gjennomgangstema på flere av sommerens stevner.
Annonse
Det blir en egen jubileumsfeiring på Moster i mai–juni. Bjørgvin bispedømme har lagd en video-serie om Kristenretten, og selv har jeg skrevet bok.
Måtte alt dette ikke bare tette kunnskapshull, men fylle oss med takknemlighet over hva vi har fått, og en bønn om at Gud fortsatt må få prege landet.
