«ÅNDENS VERK»: Førsteamanuensis ved HLT, Truls Åkerlund, mener en preken både er et åndsverk og et Åndens verk.

Høyskolelærer ut mot «lånte» prekener

– Å kopiere andres prekener er å servere åndelig hurtigmat, sier førsteamanuensis ved Høyskolen for Ledelse og Teologi, Truls Åkerlund.

Publisert Sist oppdatert

De siste månedene har det versert en debatt i flere kristne miljøer i USA.

Debatten har dreid seg om hvor grensen bør gå for hvor mye predikanter og pastorer kan benytte seg av andre forkynneres prekener når de står på talerstolen en søndagsformiddag.

Beskyldt for plagiat

I sommer ble det stor ståhei i sør-baptistmiljøet i USA da Ed Litton, som er president for verdens største evangelikale kirkesamfunn, Southern Baptist Convention, ble anklaget for å ha plagiert en rekke prekener.

Littons kritikere har omtalt hendelsen som «Sermongate», på norsk «Preken-gate».

New York Times er blant de amerikanske avisene som har viet temaet spalteplass de siste månedene.

Hendelsen i baptistsamfunnet er ikke unik. Også Zach Stewart, som er pastor for frimenigheten Twin Oaks Christian Church i Michigan i USA, havnet i søkelyset i vår etter at det ble oppdaget at flere av prekenene hans var mistenkelig like prekener holdt av den langt mer kjente evangeliske pastoren Mark Driscoll.

Nederst i artikkelen kan du se videoer av dette.

Dette er «Sermongate»

* President for Southern Baptist Convention, Ed Litton, havnet i hardt vær tidligere i år da flere av prekenene hans ble beskyldt for å være skrevet av noen andre.

* Prekenene forkynte han i løpet av flere søndagsmøter i baptistmenigheten Redemption Church i delstaten Alabama, hvor han også er seniorpastor.

* Litton var nylig blitt valgt inn som ny president for Southern Baptist Convention etter sin forgjenger baptistpastor J. D. Greear.

*Anklagene gikk ut på at Litton ord for ord skal ha kopiert flere av prekene til Greear.

* Dette skal ha blitt oppdaget gjennom videoer av prekenene som ble filmet og publisert på menighetens plattformer på sosiale medier.

* Littons kritikere har omtalt hendelsen som «Sermongate», på norsk «Preken-gate».

* Kallenavnet er en referanse til den kjente politiske skandalen «Watergate» fra 1972 som førte til at USAs daværende president Richard Nixon gikk av.

* Flere videoer av det påståtte plagiatet har de siste månedene dukket opp på nettsteder som YouTube. Der har Littons prekener blitt satt ved siden av Greears for å vise likhetene.

LIKHETER: Pastor Mark Driscoll (til venstre) gestikulerer mens han lager en pil og bue-analogi i august 2019. Pastor Zach Stewart (til høyre) brukte den samme gesten og analogien mens han holdt en preken som ligner på Driscolls i april 2021.

Flere stemmer i USA mener de mange avsløringene har kastet lys på en inntil nå lite omtalt del om forkynnerlivet: nemlig de uskrevne reglene rundt det å benytte seg av andres prekener.

«Gråsoner»

Her hjemme i Norge har det blitt skrevet lite om «preken-gate». Men flere av kildene Dagen har snakket med mener det er positivt å rette søkelyset på problematikken.

Truls Åkerlund er førsteamanuensis ved Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT) og emneansvarlig for faget «Kommunikasjon og prekenlære».

Åkerlund sier at det ikke finnes noe tydelig grense for hvor mye en pastor kan bruke fra andres prekener.

– Her er det gråsoner, siden vi alle står på skuldrene til dem som har gått foran. Det er likevel forskjell på å stjele og stå i gjeld til andre, og plagiat er et eksempel på det første.

– Opplever du at det er utbredt blant forkynnere i Norge å kopiere andres prekener?

– Jeg vet ikke hvor utbredt det er, men jeg synes det er både problematisk og uetisk dersom forkynneren ikke gjør det tydelig dersom de låner mye fra andres arbeid.

PLAGIAT? Kan predikanter bruke andre forkynneres prekener fra talerstolen? Bilde er et illustrasjonsfoto.

Ingen retningslinjer i Pinsebevegelsen

Olaf Flatland er styreleder i Pinsebevegelsens Forkynner-Fellesskap (PFF).

Han bekrefter at det ikke finnes noen retningslinjer for predikanter i Pinsebevegelsen over hvor mye man kan la seg inspirere av andre forkynneres prekener.

– Men vi kan vel forvente vanlig kollegial høflighet, blant annet at man oppgir kilder ved sitater, skriver Flatland i en e-post til Dagen.

OLAF FLATLAND: Leder i Pinsebevegelsens Forkynnerfellesskap (PFF) og pastor i Pinsekirken, Kolbotn.

«Åndelig hurtigmat»

Åkerlund mener at de som bruker store deler av andres arbeid som et minimum må gjøre det tydelig hvor det er hentet fra.

– Som hovedregel tenker jeg at forkynnere ikke bør preke andres prekener, men heller gå til Bibelen selv for lytte inn hva Gud ønsker å si akkurat her og nå.

Han mener det er svært viktig for menigheten at pastorer preker sine egne prekener.

– Å kopiere andres arbeid er å servere åndelig hurtigmat, og det er ikke dietten kirken trenger i lengden, sier førsteamanuensen.

– Problematisk

Åkerlund får støtte fra rektor ved samme høyskole, Arne Mella.

– Jeg tenker det er problematisk å kopiere en preken, men veldig naturlig å bli inspirert av andres taler.

– Vi ønsker jo at vår forkynnelse skal bety noe for andre, sier Mella, og legger til at det er avgjørende at forkynneren har gjort prekenen til sin egen.

REKTOR: Arne Mella er rektor ved Høyskolen for Teologi og Ledelse (HLT).

Åndsverk og «Åndens verk»

Åkerlund mener en preken kvalifiserer som et åndsverk når den er preget av «en viss skapende innsats fra forkynnerens side.»

– En preken er også et Åndens verk fordi den bør vokse fram i relasjonen mellom Gud og forkynneren. Jeg tenker at forkynnere er vitner som forteller forsamlingen om det de har sett og hørt i sitt møtet med bibelteksten.

– Å gå rett fra internett eller podkast til talerstolen er å ta en snarvei som ikke gir samme dybde.

Åndsverkloven:

* Et litterært eller kunstnerisk arbeid som er uttrykk for original og individuell skaperinnsats, får vern som åndsverk.

* Skaperen av verket betegnes som opphaver, og hans rett til åndsverket kalles for opphavsrett.

* Det kreves ingen registrering eller søknad for at opphaveren skal få opphavsrett. Opphavsretten oppstå idet åndsverket blir skapt.

* Åndsverkloven av 15. juni 2018 er den sentrale norske loven innenfor rettsområdet opphavsrett. Den nye åndsverkloven trådte i kraft 1. juli 2018.

* Loven gir opphavspersonen eierskap til sine verk, og forbyr uautorisert kopiering av andres åndsverk.

* Det er tillatt å sitere fra alle typer åndsverk. Lovlig sitering må imidlertid være kort og i samsvar med «god skikk». Uansett anvendelse og bruksområde, skal opphaveren navngis.

Kilde: Lovdata.no

Driver egen ressursside for predikanter

Knut Svenning er sogneprest i Lund og Heskestad menigheter. Svenning driver nettsiden «Knuts prekenside» som er en åpen ressursside for landets forkynnere.

Der kan predikanter fra hele Norge hente inspirasjon og nye impulser til prekener med utgangspunkt i ulike bibeltekster.

– Positivt å «stjele» litt

Svenning mener det i stor grad er uproblematisk å bruke noen elementer fra andres prekener.

– Alle er vi inspirert eller preget av noe. Alle blir vi påvirket av våre omgivelser eller av idealer, og mange har sine personlige særegenheter, sier Svenning, som tidligere har jobbet som pedagog og bibelskolelærer.

Han mener det ligger mye læring i å studere andres ideer og prekener.

– Vi trenger alle, for menighetens skyld, nye impulser og fornyelse, og først og fremst hjelp til å forstå og formidle det bibelske budskapet til vår tids mennesker.

– I en rett forstand er det positivt at vi «stjeler» litt fra hverandre, sier Svenning.

DELER GJERNE: Sogneprest Knut Svenning deler fritt av sine prekener, men ønsker kreditering hvis forkynneren låner for mye. Bilde er et illustrasjonsfoto.

Oppfordrer til kreditering

Svenning har selv opplevd at hans egne ideer har blitt utgangspunkt for andres forkynnelse.

– Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra prester og forkynnere som har brukt mine prekener, for eksempel fordi vedkommende var i tidsnød, sier sognepresten.

Det synes han er fint, men han mener likevel at korrekt kreditering er nødvendig hvis man bruker en hel preken som noen andre har skrevet.

– Jeg vet ikke om jeg da har vært oppgitt som kilde, men for predikantens egen del vil jeg tenke det er en fordel å være ærlig på dette og si at en bruker for anledningen en preken man har funnet et sted.

Inspirasjon versus plagiat

Sognepresten mener at de beste prekenene blir til ved at man i bønn og arbeid med bibeltekstene og andre kilder, gjør stoffet til sitt eget ved å forme setningene etter hukommelsen og bruke egne ord.

– Så hvor mener du grensen bør gå for hva en forkynner kan bruke fra andres prekener?

– Jeg mener det er helt innenfor å bruke ideer og elementer fra en preken man enten har lest eller hørt. De fleste forkynnere vil jeg tro har et ønske om at det de har gitt til andre skal deles og gis videre fordi budskapet er viktig. Men så kommer det også an på hva det som deles er, og hvordan det deles, konkluderer Knut Svenning.

Video som viser svært like prekener av pastorene Mark Driscoll og Zach Stewart. Driscoll holdt sin preken i august 2019, mens Stewart holdt prekenen i april i år.

Video som viser likhetene mellom baptistpastorene Ed Littons og J. D. Greears prekener:

Video av Ed Littons påståtte plagiat av J. D. Greears prekener. Spol 9 minutter og 17 sekunder ut i videoen:

Powered by Labrador CMS