Meninger
Hva er egentlig himmelen?
Det synes å regjere to ulike overbevisninger i vår kultur om hva himmelen egentlig er. Og begge er feil.
Den ene overbevsningen om hva himmelen er, er tanken om at himmelen er en slags belønning for moralske ninjaer. Et sted forbeholdt dem som klarer å holde seg i tøylene gjennom livet, og tippe gjerningenes vektskål i hellig favør.
Den andre er ideen om at alle mennesker skal til himmelen. Det har ikke noe å si om man bekjenner eller forbanner Gud, om man gjør godt eller ondt, viser nåde eller tar hevn. Ja, det har ikke engang noe å si om du tror på Gud – alle mennesker skal en dag videre til «et bedre sted» sies det …
Jesus snakket riktig nok om et sted han skulle forberede for sine etterfølgere, men når disippelen Tomas spør om veien til dette stedet, svarer Jesus: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg» (Joh 14,6).
Felles for begge misforståelsene om himmelen er at det ligger en forestilling om at himmelen er noe man venter på. Et sted utilgjengelig for oss i dette livet.
Dette er ikke en bibelsk idé.
Møter mellom himmel og jord
I Edens hage er himmel og jord ett. Gud, mennesker, dyr og natur lever sammen i harmoni. Men etter fallet skilles himmel og jord fra hverandre. Det som likevel er interessant, er hvordan små «hotspots» av Eden dukker opp gjennom Det gamle testamente.
Når Moses møter Gud i en brennende busk får han beskjed om å ta av seg på føttene: «For stedet du står på, er hellig grunn» (2 Mos 3,5b). Etter at Jakob har hatt en guddommelig drøm på fjellet,utbryter han: «Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke!» (1 Mos 28,16).
Felles for begge misforståelsene om himmelen er at det ligger en forestilling om at himmelen er noe man venter på.
Etter hvert er det tabernaklet som får status som «hotspot» – et sted hvor himmel og jord møtes. Gud ber til og med folket om å utsmykke tabernaklet med gull, trær, blomster og andre ting som skal minne dem om Eden. Når tempelet bygges, følges samme filosofi.
Person, ikke sted
I Det nye testamente er det tydelig at overlappen mellom himmel og jord ikke lenger skjer på spesifikke steder – men i en spesifikk person. «Riv ned dette tempelet, og jeg skal reise det opp igjen på tre dager», sa Jesus (Joh 2,19). Han visste at himmelen hadde meldt adresseendring.
Ikke lenge etter har Jesus blitt korsfestet mellom to kriminelle. Den ene av dem snur seg mot Jesus og sier: «Husk på meg når du kommer i ditt rike!» Jesus svarte: «Sannelig jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis» (Luk 23,42–43).
Å være med Jesus
Det er minst to ting vi kan lære om himmelen her. Det første, og det viktigste (!) er at himmelen er å være med Jesus. Det er ikke den destinasjon like mye som det er en relasjon. Det andre er håpet om en ny Eden – et sted hvor himmel og jord igjen skal være ett.