Disippel

DØDSSTRAFF: Daniel dømmes til døden i løvehulen. Men Gud frelser Daniel, og gir ham en fantastisk oppreisning, skriver David Andersen-Eikeri.

Hva kan Daniel i løvehulen og hans venner lære oss?

La oss stå faste i troen, uten å bøye oss for andre guder eller ideologier.

Publisert Sist oppdatert

Vi kjenner historien om Daniel i løvehulen og vennene hans godt fra søndagsskolen. Som småbarnspappa har disse fortellingene kommet enda tettere på i det siste. Jeg tror vi har mye å lære av Daniel og vennene hans, både voksne og barn.

Selv om vi kjenner hovedtrekkene til historien godt, kan vi fort glemme at de kjente og kjære bibelhistoriene har stor kraft og kan vise oss vei i en tid som har endret seg veldig raskt og snur ting på hodet.

1 Tro mot sin Gud midt i en annerledes kultur

Historien om Daniel (les historien i Daniel 1,1–21) er jo en fantastisk historie om denne unge gutten som blir bortført fra sitt hjemland og sine trygge omgivelser. Han blir satt inn i tjeneste for en fremmed konge med en fremmed kultur og med helt andre og fremmede tradisjoner! Alt er annerledes, han fristes med lekre retter, og opplever et press til å være som alle andre.

Likevel er han tro mot sin Gud. Han vil ikke la seg bli preget av kulturen han nå befinner seg i på en slik måte at han går på akkord med sin rene gudstro. Han gjør sin jobb for kongen med iver og flittighet, han gjør jobben på best mulig måte, slik at han utmerker seg, men der det bryter med Guds bud og hva Gud har sagt, bøyer han ikke av selv om det fort kan koste ham både hans trygghet og karriere!

DAVID ANDERSEN-EIKERI: Lektor og studiekoordinator ved Høyskolen for ledelse og teologi (HLT).

Daniel satte seg i fore i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens fine mat og med vinen som han drakk (Dan 1,8–17).

Og hva ser vi med Daniel? Jo, at Gud velsigner hans valg! Det blir rett og slett et bedre resultat for Daniel, han så bedre og friskere ut enn alle de guttene som hadde spist av kongens bord!

Hvilke ting er det vi møter på jobben, på skolen eller i samfunnet hvor vi må ta et valg om å være tro mot Gud eller følge kulturen?

2 Stå opp for det som er sant og ikke bøye oss for andre guder.

Daniel ber til Gud hver dag, tre ganger om dagen. Det er en del av hans faste rytme og sier noe om Daniels hengivenhet og avhengighet av Gud.

Plutselig innfører kong Darius denne (urettferdige) loven om at det kun er lov å be til kongen, og ingen andre guder, i løpet av de neste 30 dagene (les hele historien i Daniel 6,1–29). Det hørtes ut som et ganske genialt forslag fra kongens rådgivere. En slik lov vil jo vise hvem som virkelig er lojale til kongen og som virkelig anerkjenner hans myndighet og autoritet.

Ingen lover kan hindre oss i å be, verken for oss selv, eller for noen andre.

Daniel stilles igjen på valg, men det er ingen tvil for ham om at han må prioritere sin gudstro over slike lover fra myndighetene. I dette tilfellet er det viktigere å følge Gud, enn både myndigheter og kultur!

Ingen lover kan hindre oss i å be, verken for oss selv, eller for noen andre! Det er smått utrolig at dette skulle være nødvendig å understreke i Norge i 2022, men det er faktisk det med tanke på at det er fremmet lovforslag om å kriminalisere forbønn! (Lovforslag som truer med inntil 6 års fengsel for forbønn for homofile, til og med hvis man oppsøker dette aktivt selv fordi man ønsker å leve i overensstemmelse med Bibelen!)

Det blir tøff motstand og forfølgelse for Daniel, ja, det blir motstand som står om selve livet! Daniel dømmes til døden i løvehulen. Men Gud frelser Daniel, og gir ham en fantastisk oppreisning! Det blir åpenbart for alle at Daniels Gud er den virkelige Gud. Selv kongen blir overbevist og slått av Guds storhet og frelse, og gir et påbud om at alle skal skjelve og frykte Daniels Gud!

Det samme er tilfelle med Daniels venner, Sadrak, Mesak og Abed-Nego (les historien i Daniel 3,1–30) De blir også satt på et vanskelig valg. Og blir utsatt for et vanvittig press til å bøye seg for Nebukadnesars statue. En parallell til vår tid i dag er for eksempel det sterke presset fra samfunnet om å bøye seg for pride-ideologiens statue, eller rettere sagt flagg.

Sadrak, Mesak og Abed-Nego ble stilt på valg: «er det med vilje, …, at dere ikke dyrker min gud og tilber gudebildet jeg har stilt opp? Nå vel, dersom dere, når dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, … og alle slags musikkinstrumenter, er rede til å falle ned og tilbe det bildet jeg har gjort, så er alt godt og vel» – da er det greit! Så lenge dere bøyer dere for min statue, min ideologi, da kan dere ellers holde på med deres egne ting.

«Men hvis dere ikke tilber det, så skal dere i samme stund kastes i den brennende ildovnen. Og hvem er den Gud som kan frelse dere fra min hånd?» Vennene til Daniel svarte med frimodighet: «Vår Gud som vi tjener, han er mektig til å frelse oss. Av den brennende ildovnen og fra din hånd, konge, vil han frelse. Men hvis ikke, så skal du vite konge, at vi ikke vil dyrke dine guder eller tilbe det gudebildet du har stilt opp.»

Likesom med Daniel, frelste Gud også Sadrak, Mesak og Abed-Nego fra ildovnen og ga dem oppreisning, og Nebukadnesar ble også overbevist av Guds storhet.

Det blir åpenbart for alle at Daniels Gud er den virkelige Gud.

Nå er det heldigvis ikke på det stadiet i Norge at vi må våge våre liv for vår troskap til Gud. Vi trues ikke med en fysisk ildovn, men kanskje trues vi med å bli grillet i media. Det kan være vår «standing» og vårt rykte i samfunnet, på jobben eller skolen det går utover og hvor vi kanskje risikerer å bli stemplet ut.

3 Ha en høy ånd – gjøre ting rett!

Daniel var en rettferdig og rettskaffen mann som gjorde ting rett uten snarveier, falskhet eller korrupsjon. Hans fiender eller de som var misunnelige på ham fant ikke noen grunn til anklage mot denne Daniel. De var ikke i stand til å finne skyld eller noen urett. For han var tro, og det fantes ingen forsømmelse eller forseelse hos ham. Den eneste anklagen de fant mot ham var i hans gudsdyrkelse, han kunne ikke følge de påbud som gikk mot hans tro og overgivelse til Gud.

Daniel blir forfulgt av de riktige grunnene, det er på grunn av sin rene gudstro, ikke på grunn av falskhet, lureri eller dumskap. Ikke fordi han hisser mennesker på seg, eller bruker stygge ord, men fordi han gjør det som er rett.

Hvordan skal vi da møte situasjoner som kolliderer med vår tro på Gud eller mennesker som er uenige med oss? Skal vi bli sinte, slemme eller truende? Nei, absolutt ikke. Det er bare tragisk når mennesker, til og med kristne, finner seg i å si eller skrive stygge ting til motstandere når de er uenige.

Som Daniel skal vi i stedet ha en høy ånd (Daniel 6,4)! Vi skal stå faste i troen, vi skal ikke bøye oss for andre guder eller ideologier, men vi skal møte de som kjemper imot med en mild og god ånd, med visdom, kløkt og Guds kjærlighet. Når det er sagt skal vi være dyktige forsvare av sannheten og av Bibelens verdier. Vi skal argumentere godt og prøve å påvirke lover og regler til det beste der vi kan.

Disse bibelhistoriene viser vei og utfordrer oss også i vår tid. Hvem tør å vise troskap til Gud slik som Daniel? Hvem tør å stå opp for det som er sant og ikke bøye seg for andre guder slik som Sadrak, Mesak og Abed-Nego?

Powered by Labrador CMS