Hva kan Pinsebevegelsen lære av «frelste på fylla»?

I begynnelsen av januar hadde KS en modig og engasjerende artikkel som har ført til ny debatt om alkohol i Pinsebevegelsen.

Frelste på fylla

Artikkelen provoserer til refleksjoner rundt hvordan kristen tro påvirker forholdet til alkohol. Her kommer mine.

Flere er overrasket over at fem aktive kirkefolk tar seg en tur på byen. Det er ikke jeg. Kristne, også pinsevenner, har drukket seg fulle i generasjoner. Og det har gjerne vært på veien ut av kirken. Å gå på byen har vært en av indikatorene på at man er ferdig med et aktivt kirkeliv.

Jeg gleder meg over at de fem mennene på fylla fortsatt er i kirken.

Her kan jeg tilby tre tanker:

BAKGRUNN: Frelste på fylla

1) Ingen synd, ingen folk

Jeg gleder meg over at de fem mennene på fylla fortsatt er i kirken. Gjennom min tid som ungdomspastor og pastor har jeg sett mennesker få utfordringer i forhold til alkohol, men uten å forsvinne fra kirkemiljøet. Noen ganger er det rett å tre fra en rolle som leder i kirken fordi måten man behandler alkohol på er vanskelig å forene med å være et godt forbilde. Men det kan gjøres uten fordømmelse og uten å skyve mennesker ut.

Noen vil ha kirker uten synd. Da får vi i neste omgang kirker uten folk. Vi trenger å lære hvordan vi skaper et miljø som bruker Bibelen som rettesnor for livet, samtidig som det skapes rom for at mennesker er i prosess og lever i friksjon med standarden som Bibelen setter. Da kan vi ikke skjære alle over en kam og kutte av dem som «ikke når opp» til denne standarden. Jeg vil ha dem som tar en bytur inn i kirken, ikke ut av den!

KOMMENTAR: «Jeg er avholds fordi jeg tror på Gud»

2) Forbilder, ikke forbud

Jeg er skuffet over at mennene i artikkelen rettferdiggjør sin fylletur. Og her mistenker jeg at kirker som forkynner «forbud mot alkohol» er et bakteppe. Det er vanskelig å argumentere for at alkohol er forbudt ut fra Bibelen. Heller ikke de lange linjene i kirkens historie gir grunnlag for forbud mot alkohol.

Det aner meg at de «fem på fylla» vet dette. De forsvarer sin fylletur med Jesu vinunder. Det skjedde på et tidspunkt der flere av bryllupsgjestene sannsynligvis var lett beruset. De fem kan om de vil også trekke fram Ef 5,18 som sier at vi ikke skal drikke oss drukne. Hva som menes med det, blir videre en definisjonssak.

Her mener jeg det er en tabbe å gjøre totalavhold til eneste løsning.

Jeg tror ikke at forbud er svaret på utfordringene vi møter i forhold til alkohol. Forbud er for barn og tenåringer. Det fungerer så lenge man er under 18 og 21 år, fordi det er dette som er grensene satt av den norske stat. Men hvilken lov tar over når man er blitt 18 og senere 21? Drikk dere ikke drukne? Evangeliet gir oss kjærlighetens lov. Romt 15,8 sier: «Det er godt å la være å ete kjøtt eller la være å drikke vin eller la være å gjøre noe annet som får din bror til å snuble eller ta anstøt eller bli svak.

Den som tror på evangeliet bør av kjærlighet til andre forholde seg til avhold fra alkohol i en eller annen form. Ikke fordi det er forbudt, men fordi det vi gjør påvirker andre. Her mener jeg det er en tabbe å gjøre totalavhold til eneste løsning. For hva betyr det da å være måteholden? Betyr det at man har åpnet døren for å gå litt på fylla? Betyr måtehold å alltid måtte si ja når alkohol blir servert i sosiale sammenkomster? Betyr måtehold at man må ta drikke alkohol på avslutningsfesten med jobben, eller på klassefesten?

KRF-LJOSLAND: Kan man støtte Evangeliesenteret og samtidig gå på fylla selv?

3) Situasjonsavhold

Min siste tanke er derfor å definere en posisjon mellom avhold og måtehold som kan kalles situasjonsbestemt avhold. Dette er en posisjon som hjelper til å ta noen kvalitetsvalg. Denne posisjonen tar ikke valg knyttet til alkohol kun ut fra hva som er å betrakte som rus, men også ut fra hvilket forhold man har til andre mennesker og hva som er deres forhold til alkohol. Man peker på forhånd ut hvilke situasjoner som kan inneholde alkohol. Hvilke mennesker er til stede? Hvilke signaler sender jeg? Hvordan påvirker mitt valg andre mennesker?

Det er unødvendig å gjøre samtalen om alkohol i Pinsebevegelsen til en krangel mellom disse posisjonene.

Avholdsfolket og måteholdsfolket trenger ikke stå mot hverandre, men kan samles rundt et bevisst forhold til alkohol som tar hensyn til andre mennesker. Da kan vi være støttespillere for den som ikke har lyst å drikke på fest med jobben. Vi kan være med på å skape et rusfritt rom på klassefesten. Vi kan skape et miljø rundt oss selv som det er godt å være en del av for mennesker med rusbakgrunn og trøblete forhold til alkohol i oppveksten. Noen vil da mene at det er like greit å være totalavholden. Andre vil ha igjen arenaer man er trygg på og som også kan inneholde alkohol.

Det er unødvendig å gjøre samtalen om alkohol i Pinsebevegelsen til en krangel mellom disse posisjonene. La oss ikke snakke om alkohol på en måte som skyver mennesker bort fra kirkene våre, men heller stå sammen om å elske vår neste – også i hvordan vi forholder oss til alkohol.