Hva skjer etter at kristenlivet går i stykker?

– Mitt offentlige kristenliv var helt topp, men inni meg var det mørkt.

De ordene husker jeg fortsatt.

Ekteskapet holdt på å rakne – et nytt møte med Jesus forandret alt for Bjørn Aslaksen

Jeg intervjuet Bjørn Aslaksen til et såkalt portrett tilbake i 2015. Da var det nesten ti år siden han forduftet fra Kristen-Norges scene. For meg som har vokst opp i Oslo Kristne Senter var han en kjent lovsangsskikkelse, så jeg lurte på hvor han hadde tatt veien.

Bak Aslaksens milde vesen var det en sår bestemthet, minnes jeg.

Han snakket hvordan han angret på karrierevalget som lovsangsartist, og at lovsangsformatet i seg selv var så begrenset. Aslaksen følte også at han forkastet familien, slekt og gamle venner da han ble radikalt kristen.

Riktig nok fremholdt han sin kjærlighet til Jesus, men det kristne fellesskapet virket han ferdig med.

Hjemturen etter intervjuet husker jeg også godt. Nærmere bestemt samtalen med fotografen.

Han hadde jobbet freelance jevnlig for Korsets Seier i et par år – og er en av de dyktigste fotografene jeg har vært borti.

Han hadde også null befatning med kristen tro.

Nå må jeg innrømme det. Justin Bieber er en imponerende fyr

Fotografens jomfruelige blikk på alt fra Maran Ata og Evangeliesentet til Hillsong og Salt Bergenskirken var gøyalt og lærerikt.

I etterkant av reportasjereiser og intervjuer var jeg alltid like nysgjerrig på fotografens opplevelse. Jeg spurte og gravde: Var det rart, spennende, gøy, interessant, nytt?

Men, på vei hjem etter Aslaksen var rollene snudd på hodet.

Nå var det fotografen som begynte å spørre.

Hvordan er det å være kristen? Hvorfor går du i menighet? Er det gøy? Hva tenker du om Aslaksen – han som har sett bredden og høyden av Kristen-Norge, men velger å forlate det?

Jeg husker jeg svarte så godt jeg kunne. Men jeg prøvde også være oppriktig. Jeg måtte medgi at jeg kjente meg mismodig og litt nede.

Når en lovsangsartist – med det han har sett, hørt, lest og kjent av Gud – frasier seg kirke og det kristne kaller «kallet» – hvordan kan jeg tviholde på det samme?

Med briller fra 2015 er det lett å tenke at dette er hele historien. Nok en kristen leder som faller, i den grad man kan si at Aslaksen «faller». Det er nok litt urettferdig å hevde.

Poenget er uansett følgende:

Utfordringen er at når kristenledere faller, så har det ofte konsekvenser for andre mennesker. Da bør media dyneløfte. Historiene blir eksponert i offentligheten.

Enevald Flåtens nye liv på Filippinene: – Uten Rosemarie hadde jeg vært død

Men hva skjer etterpå? Dét fanges ikke like ofte opp. Av naturlige årsaker.

Dette er en mer personlig historie som media ikke har samme mulighet til å skrive om, med mindre de blir invitert.

Derfor er det veldig innsiktsfullt å få lese det neste kapitlet i Aslaksens liv i 2022, 16 år etter etter at han forlot lovsangsvirksomheten og 7 år etter at han delte hvorfor.

Det minner meg om junis portrett av Enevald Flåten, 16 år etter etter Levende Ords fall.

Det er ingen selvfølge å bli invitert til å fortelle om de to trosskikkelsene mange år etter at de er ute av rampelyset.

Men jeg er veldig glad for at de sa ja.

Få har skadet Kristen-Norge mer. Samtidig blir jeg rørt

Fordi jeg tror det sier noe viktig. Kristenlivet er ikke enten et klassisk vitnesbyrd der et fallent menneske reiser seg.

Eller en kristen som faller. Altså et oppreist menneske som faller.

Livet er mer enn «rise and fall», eller «fall and rise». Så todimensjonalt og enkelt er ikke livet som troende.