Disippel
Hva var det som var så unikt med Moses?
Herren ga seg til kjenne for Moses, ikke bare gjennom ord og mirakler, men ansikt til ansikt, slik ingen tidligere hadde sett Gud.
«Aldri igjen sto det fram i Israel en profet som Moses, som Herren ga seg til kjenne for, ansikt til ansikt», avslutter fembindsverket Mosebøkene (5 Mos 34,10). Siden har Moses fått høy status, og ses på som en unik leder, både blant jøder og kristne.
Hva var det som var så unikt med Moses, den jødiske gutten som vokste opp i en epoke med ekstrem undertrykkelse av det jødiske folk? Som ble satt ut av foreldrene i en kurv på Nilen i håp om at noen ville redde ham, ble adoptert av faraos datter, og vokste opp til å bli en prins av Egypt? Som endte med å frigjøre israelittene fra 400 år med slavestatus, og som ledet dem gjennom Sinai-ørkenen i 40 år?
Annonse
Jo, han ble betrodd en gudsrelasjon helt utenom det vanlige. Herren ga seg til kjenne for Moses, ikke bare gjennom ord og mirakler, men ansikt til ansikt, slik ingen tidligere hadde sett Gud. Det var ikke rart at ansiktet til Moses også begynte å skinne, etter at Gud hadde latt sin herlighet lyse ham opp (2 Mos 34,35).
Tegn og under
Teksten fortsetter: «Husk alle de tegn og under Herren sendte ham for å gjøre i Egypt, med farao og alle hans tjenere og hele hans land. Og husk den sterke hånden og alle de store og skremmende gjerningene som Moses gjorde for øynene på hele Israel» (5 Mos 34,11–12).
Hva var det israelittene så i ørkenen? De så, og fikk oppleve alle tegnene og alle undergjerningene som Gud gjorde gjennom Moses: Rødehavet åpnet seg på hans ord, vann strømmet fram fra klippen i Meriba, manna dukket opp på bakken hver morgen, vaktler kom flygende inn i leiren og falt ned der osv.
I tillegg fikk folket Loven fra Gud via Moses, de fikk et møtetelt hvor Gud lovte å ta bolig iblant dem. De fikk et system for ofringer og høytider, og et presteskap som skulle tjene dem.
I tillegg omtales Moses som den mest ydmyke mannen på jorden i 4 Mo, 12.3. Moses gikk i forbønn for folket hver gang Gud advarte om straff etter synd og opprør. Han ba til Gud for Miriam og Aaron etter at de hadde kritisert ham. Og han forhandlet med Gud på vegne av Korah-levittene som utfordret Aarons presteskap, og erklærte seg som det nye presteskapet.
«En profet som meg»
Sannsynligvis var det ikke Moses selv som skrev; «aldri igjen sto fram en profet som Moses». Faktisk var det slik at Moses selv forberedte folket på at det faktisk kom til å stå fram en profet som han selv. «En profet som meg vil Herren din Gud la stå fram hos deg, en av dine landsmenn. Ham skal dere høre på» (5 Mos 18,15).
Annonse
Gud ville gjerne gjøre hele folket til sine tjenere. Helt i starten av ørkenvandringen sa han til Moses «Hvis dere adlyder min røst, og holder min pakt, skal dere være min dyrebare eiendom fremfor alle andre folk, for hele jorden er min. Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg» (2 Mos 19,5–6).
Men folket ble skremt da Guds nærvær steg ned på toppen av fjellet. Lyn og torden glitret og gjallet over Sinai og Moses trakk en linje ved foten av fjellet som folket ikke kunne krysse. Hele Sinaifjellet sto i røyk da Herren steg ned på det i ild. «Da sa folket til Moses: Tal med oss du, så skal vi høre. Men la ikke Gud tale med oss, for da kommer vi til å dø» (2 Mos 20,19).
Dermed blir de stående disse to; Moses, den trofaste tjener i Guds hus, og Messias, Sønnen, profeten og presten over Herrens hus.
I Moses sin avslutningstale i 5 Mosebok, henviser han til denne hendelsen: «Det var dette du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet: 'La meg aldri mer høre Herren min Guds røst eller se denne veldige ilden; for da kommer jeg til å dø.'» Hva var det de ba om? Jo, det var en profet som Moses. Og Moses fortsetter: «Da sa Herren til meg: De har rett i det de sier» (5 Mos 18,17).
Jesus er «sønn av Moses»
Guds løfte peker fram mot Messias og hans tjeneste, profetert allerede av Moses: «Jeg vil la det stå fram en profet som deg, en av deres landsmenn. Jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal forkynne for dem alt det jeg pålegger ham. Den som ikke hører på de ord han taler i mitt navn, vil jeg kreve til regnskap» (5 Mos 18,18–19).
Blant jødene vakte dette en forventning om at Messias skulle være «sønn av Moses». Han skulle føre folket til frihet og han skulle passe på dem i vanskelige tider. Videre skulle han tale på vegne av Herren (se 5 Mos 18,20–22), og han skulle gjete dem slik gjeteren Moses førte folket gjennom ørkenen.
Josva – ingen profet
Mange jødiske teologer har tenkt at Josva måtte være profeten som Moses talte om. Josva var folkets neste leder, og var faktisk den som førte folket inn i det lovede landet. Men Josva var ikke levitt, slik Moses var. Ikke var han fra Juda stamme heller, men fra Efraim. Han taler sjelden på vegne av Gud, og beskrives ikke som noen profet. Derimot gjennomfører han en storstilt militær kampanje for å innta Kanaan. Og navnet hans betyr «frelse»
Annonse
Andre har tenkt at hele israelsfolket måtte være de nye utsendingene som kunne prøve seg som profeter. Fortsetter vi teksten i 5 Mos 18, vil vi se at det er lagt inn et kriterium for profetene om at de tingene som ble forkynt, faktisk måtte gå i oppfyllelse for at en profet skulle anerkjennes (v. 20–22).
Men Jesus selv sier i Johannes 5: «Hadde dere trodd Moses, hadde dere også trodd meg. For det er meg han har skrevet om. Hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan skal dere da tro mine ord?» (Joh 5,46–47). Denne hendelsen utspiller seg i Jerusalem under den siste sabbaten av løvhyttefesten.
Stefanus henviser også til teksten i 2 Mosebok, i sin siste tale før han ble steinet (Apg 7,37). Peter gjør det samme i Apg 3,22. Forfatteren av Hebreerbrevet skriver at Moses var en trofast tjener i hele Guds hus, mens Kristus er satt til å styre det samme gudshuset (Hebr 3,2–6).
Et kongelig presteskap
Peter gjentar ønsket om at hele folket (alle de troende) skal være Herrens prester, utvalgt til tjeneste: «Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne hans storverk» (1 Pet 2,9).
Hebr 3 avslutter med en advarsel mot å la hjertene bli harde, og henviser nettopp til tragedien i ørkenen; at de som Gud hadde kalt til «et folk av prester», ikke lenger vil tjene ham.
Dermed blir de stående disse to; Moses, den trofaste tjener i Guds hus, og Messias, Sønnen, profeten og presten over Herrens hus. Og åpenbart; størst av dem er Messias, som lar seg tjene av Moses.
