Hva ville Jesus gjort, Karl Andreas?

24. januar møtte jeg i Oslo Tingrett siden jeg nekta å betale forelegget jeg fikk etter en sivil ulydighetsaksjon på Sjursøya i april i fjor. Der hadde jeg og venner fra Extinction Rebellion lenka oss fast i en bensintankbil i protest mot fortsatt norsk oljeleting.

Min forsvarstale i retten som ble trykket i Vårt Land i etterkant av rettssaken, fikk utgavesjef i Korsets Seier, Karl Andreas Jahr, til å bli så svimmel at han måtte sette seg ned. Likevel avslutter han sin lederartikkel med å be om å få høre mer. Det får han nå, men det får bli på eget ansvar.

La meg starte med noe jeg og utgavesjefen sikkert er enige om: Det er lenge siden Jesus levde. Og da tenker jeg altså på Jesus som menneske. Sånn omtrent 2.000 år. Men som kristne tror vi jo at Jesus lever fortsatt. Vi tror at det mennesket som blei født i Betlehem og ble korsfesta i Jerusalem var Guds sønn og sto opp etter tre dager.

Som teolog og prest tenker jeg at det er viktig å vite mye om det samfunnet og den tida Jesus var inkarnert inn i. Men det er også viktig å forstå det samfunnet vi lever i i dag, og ta alvorlig de utfordringene vi står overfor.

For om troen på Jesus skal ha noen relevans, så må vi jo tro at den angår livene vi lever og samfunnet vi lever i. Eller tenker Jahr at kristentroen kan reduseres til visse områder? Når er det i så fall relevant å spørre seg hva Jesus ville gjort? Når det gjelder sexlivet vårt? Den personlige økonomien? Barneoppdragelsen? Hva med hvilket parti vi stemmer på?

I min forsvarstale i Tingretten påstår jeg at Jesus vil vi skal la olja ligge, og Jahr spør retorisk: Fikk Jesus nok av oljeleting akkurat nå? Tja. Når blei Jesus for likestilling eller homofiles rett til et forpliktende juridisk regulert samliv? Når blei Jesus mot slaveri? Poenget er på den ene siden at de spørsmålene og problemene som er presserende i vår tid, ikke kan separeres fra troen vår, og på den annen side, at troen på Jesus alltid inkarneres inn i den tida vi lever i.

Vår tids store utfordring er klima- og naturkrisa. To kriser som er så alvorlige at de må kalles vold mot skaperverket. To kriser som henger sammen, drevet fram av et oljesmurt økonomisk system som krever evig vekst for ikke å kollapse. En global gjeldsøkonomi som ikke tåler kollektiv, kristelig nøysomhet.

I retten sa jeg derfor at det å tro at vi kan ha en evig økonomisk vekst på en planet med begrensede ressurser, det er ikke bare naivt. Det er farlig. Det truer selve livet, det livet vi kristne tror at Gud har skapt.

Aksjonen i Skien kirke i påsken i fjor hadde ikke med oljeleting å gjøre. Vi gjorde dette i protest mot stadig mer tap av natur bl.a. knytta til norsk hyttebygging. Det var også en måte å få i gang en debatt om hvilket ansvar kirka har for vår kulturs forhold til natur.

Hvordan kan vi ofre liv og livsmuligheter for andre arter i jakten på egen nytelse uten å kjenne noe som helst? Hvorfor berører det oss ikke at ekorn og snømus blir fordrevet når bulldoseren ruller inn for å berede grunnen for nok en sekundærbolig for pengerike nordmenn?

Vi oppfører oss som om natur og annet liv er en uendelig ressurs som eksisterer for menneskets skyld.

Kan det være at den hierarkiske fortellingen om skapelsen i 1. Mosebok der mennesket troner på toppen av Skaperverket har beredt grunnen for det ødeleggende natursynet som er rådende i vår vestlige kultur?

Jahrs forsvar for norsk oljepolitikk er kortsiktig, og han har verken vitenskapsfolk eller FNs generalsekretær på sin side. Og kanskje ville han ha kommet til en annen konklusjon om han hadde våget å spørre seg hva ville Jesus gjort.

Til slutt: Påstander om kjetteri og godhetsposering overlater jeg til biskoper og andre høyere makter.

Prest i Den norske kirke: – Som teolog er jeg sikker på at Jesus vil at vi skal la oljen ligge