Meninger
Hvem bestemmer: Ordet eller følelsene?
Det er ikke dagens ledere og forkynnere gitt å omstøte eller omdefinere den hellige tro.
På veien hjem fra påskeferie hørte vi intervju med den nyutnevnte biskopen i Bjørgvin på NRK radio. Intervjueren var respektfull uten å stille de vanskelige spørsmål.
Biskopen fremsto som klok og veloverveid i det hun sa. På spørsmål om hvilke styrker hun ville bringe med seg inn i gjerningen som biskop, sa hun at hun var glad i kirka og i mennesker. Hun la til at hun var empatisk, at hun kunne leve seg inn i menneskers livssituasjon og smerter.
Jeg er lettpåvirkelig, medga hun. Hun var ærlig nok til å innrømme at det kunne være en svakhet. Til pressen før valget svarte hun at hun ville vie samkjønnede par. Det er vanskelig å forestille seg at hun ville bli valgt om hun ikke fulgte bispekollegiet på akkurat det punktet.
Ikke så viktig?
I norsk kristenhet er det dette spørsmålet som for tiden står på agendaen for lavkirkeligheten og frikirkeligheten.
Er det likegyldig hvem en deler seng med som kristen? Eller er ekteskapet en institusjon designet av Skaperen forbeholdt mann og kvinne? Hvilke konsekvenser får det å bryte med Bibelens definisjon av ekteskapet? Medfører det tap av frelsen?
De er i pakt med tiden, men i utakt med Ordet.
Eller er det ikke så viktig, slik at en utmerket godt kan gå på tvers av hva Det nye testamente sier om saken og samtidig være trygg på at Gud forstår og aksepterer avviket?
«Menneskerett»
Noen av dagens teologer drister seg til å hevde at apostelen Paulus var ukjent med trofaste homofile forhold i sin samtid. Vi er dessuten bedre rustet til å forstå slike menneskers følelser, sies det.
Vår overlegne psykologiske innsikt gjør at vi med god samvittighet kan se bort fra apostelens advarsler om at arveretten til Guds rike går tapt ved å følge sine egne lyster og ønsker for samkjønnet samliv.
Det er en menneskerett at alle skal få elske den man vil! Slik lyder det nye mantraet.
Forførelse
Hvordan harmonerer det med apostlenes lære? Jeg har vondt for å se at et slikt motto finner gjenklang hos Bibelens forfattere. Det er heller uttrykk for at de som hevder dette er forført. De er i pakt med tiden, men i utakt med Ordet.
Det står om de første kristne at de holdt seg trofast til apostlenes lære. Hva betyr det? At de både levde og lærte i samsvar med budskapet apostlene hadde levert!
Det er den apostoliske tro vi er satt til å forsvare og bringe videre til hver ny generasjon. Det er ikke dagens ledere og forkynnere gitt å omstøte eller omdefinere den hellige tro.
Kjempe for troen
Judas, Jesu halvbror, skriver at han ser seg tvunget til å formane sine trosfeller om nødvendigheten av å kjempe for den tro som de hellige én gang for alle har fått overlevert. Én gang for alle! Ikke bare den gang. Den kampen må kjempes også i vår tid.
Det er der kampen raser, soldatenes lojalitet blir testet, sa Luther.