Hvem skal skinne?

Jeg er nylig tilbake fra ferie. E-postene er lest og besvart, og jeg har fått snakket med de ansatte.

Nå er det «Rapport»-spalten som skal skrives. Den bør jo være en visjonær presentasjon av hvilke endringer Tro & Medier skal jobbe for å skape i mediene denne høsten – og i framtiden.

For jeg tror virkelig på at det er mulig å gjøre Jesus synlig på alle medienes områder.

Jeg tror fortsatt Guds historie er gode nyheter for mennesker, midt i en sekulær tid.

Skape begeistring og entusiasme

Derfor bør jo denne teksten brukes til å skape begeistring og entusiasme for arbeidet i Tro & Medier. Eller bør den det?

Jeg tror en av de store feilene jeg gjør, er å oppføre meg som at det handler om oss, om arbeidet vårt, om organisasjonen vår, om givere til arbeidet vårt.

Så starter et nytt semester og jeg kjenner på trøttheten av å igjen måtte forsøke å skinne.

Gud har latt lyset skinne i våre hjerter

I går leste jeg 2 Kor 4, der Paulus skriver om lyset Gud har latt skinne i våre hjerter, «for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram».

Ja, nettopp! Det er jo det vi vil: At Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram i mediene!

Så er det som om Paulus ser meg og farene som lurer rundt hjørnet og fortsetter: «Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv». Der fikk jeg den…

Det handler ikke om oss. Det handler om Guds rike.

Det er ikke vi – eller jeg – som skal skinne. Vi er bare en stakkarslig leirkrukke.

Men friheten og gleden er at når vi innser det, så er det Guds skatt som skinner og hans veldige kraft som berører mennesker vi møter.

Da kan vi møte høsten med en helt annen forventning, ikke om hva vi skal gjøre, men hva Gud kan få gjøre i og gjennom oss.