Meninger
Hvor liten er din Gud?
Når vi går inn i et nytt år, er det tid for refleksjon over året som har gått. Ble målsettingene vi satte oss nådd? Hva forble ugjort?
Men et annet granskende spørsmål er om alt vi har investert vår tid, våre krefter og midler i vil gå videre etter oss. Jesus utfordret tilhørerne i å investere i Guds rike, der verken møll eller rust tærer. Hva har vi investert i? Frelsen ligger jo klart og er gjort ferdig. Men hvordan bygger vi videre?
Ved tjenestens ende
Det er naturlig å tenke over slikt når livet endres drastisk eller når en nærmer seg avslutning på dette livet. Jeg kan forestille meg at det er det Paulus gjør når han skriver sitt andre brev til Timoteus, hvor han er i en avslutning på liv og tjeneste.
Til Timoteus skriver han: «… jeg er viss på at han er mektig til å bevare det som er betrodd meg …»
Paulus føler seg trygg på at det han har brukt sitt liv på vil holde, selv om omstendigheten tilsa det motsatte, der mennesker og menigheter tok avstand fra ham i frykt for blant annet å bli assosiert med ham, og der det endte med at han sto ensom i det øyeblikket han trengte mest støtte.
Dette er menigheter som han plantet, støttet og næret i mange år. De fleste ville kanskje følt seg mislykket og motløs av dette, men i stedet oppmuntrer han Timoteus og kommer med trosbekjennelse over liv og tjeneste. Han knytter sitt arbeids framtid til Herren som er mektig til å bevare det som er betrodd ham, det vil si evangeliets budskap.
Så i stedet for å se på omstendighetene, ser han på ham som kilden til budskapet og livet. Han som er høstens herre. Det er han som er eier av budskapet, og det er han som iverksetter sin plan. Paulus ser på seg selv som en som er blitt betrodd evangeliet, men ikke er eier av det.
Perspektiv
Det gir et perspektiv på liv og tjeneste der Gud er i sentrum, og vi er medarbeidere og ikke eiere av det som blir gjort. Noen ganger kan det imidlertid forstås som om Guds rikes arbeid står og faller på oss, noe som fører til at vi blir overveldet av skyldfølelse og bekymring fordi vi planlegger, strukturerer, setter mål og evaluerer. Men så strekker det ikke til, og det er fordi vi gjør Gud liten og oss selv store.
Som en sammenligning og en kontrast til Paulus, så hadde Jakob det slik når han evaluerte sitt liv. I 1. Mosebok 42,36 står det: «… Dere gjør meg barnløse. Josef er ikke mer, Simon er ikke mer og nå vil dere ta Benjamin. Det går ut over meg, alt sammen».
Men sannheten var denne; Josef var leder i Egypt, nest etter Farao, Simon levde, og derfor var alt i hans favør, men han kunne ikke se det. Han kunne imidlertid ha valgt å tro på den Gud som hadde utvalgt ham og som ville føre hans slekt videre.
Slik er det også med oss; når vi evaluerer og reflekterer over året eller livet som har gått, så ser vi på omstendighetene, som Jakob. Mens Paulus så på troens opphavsmann og fullender!
Er det du som må dytte Gud i gang for at mennesker skal bli frelst?
Gud, ikke vi
Hvor liten Gud har du? Er det du som må holde hjulene i gang for at det skal være en menighet? Er det du som må dytte Gud i gang for at mennesker skal bli frelst? Slik er det når vi har Jakobs syn på liv og tjeneste.
Må imidlertid Gud hjelpe oss til å se at vi er kalt til å være hans medarbeidere i et liv som han har gjort ferdig, så vi kan leve i det. Resultatet blir da at vi kan si som Paulus; «jeg er viss på at han er mektig…».