Disippel

DISIPPELGJØRING: Først av alt er det viktig å tilhøre et fellesskap.

Hvordan kan vi ta vare på de nye i troen?

Å gjøre disipler må være vårt hovedmål
.

Publisert Sist oppdatert

Når mennesker blir frelst er det viktig at de får oppfølgning, vennskap, opplæring og veiledning for å forstå mer av det nye livet. Å gå alene med spørsmålene og troen er ingen god løsning. Det er også en motstander, anklager og tyv som vil prøve å ødelegge og ikke minst frarøve det en har opplevd (Joh 10,10). Han kommer med tvilstanker. Hans mål er at en kommer bort fra Guds plan og fra fellesskapet.

Jesu eksempel

Jesus brukte om lag tre år sammen med kjernegruppen av sine disipler. De tolv var i en særstilling. De var sammen med ham, og han sendte dem ut for å forkynne. I løpet av denne tiden formet han dem gjennom sin væremåte, sine holdninger, undervisning, samtaler og undergjerninger. Hovedpoenget og strategien var at disiplene skulle lære av ham.

Fundament for troen

Tidlig i min fase som pastor fikk jeg en aha-opplevelse etter at jeg tilfeldigvis traff en mann på gata som jeg kjente igjen fra min ungdom. Da han ble frelst ble han raskt aktiv i menigheten, men bare etter noen få år var han borte fra menigheten og det kristne fellesskapet.

SIGMUND T. KRISTOFFERSEN: Tidligere pastor og leder i Pinsebevegelsens lederråd, nå pensjonist.

Jeg vet ikke om han regnet seg som en frafallen, men i samtalen kom vi inn på årsaken til at han forlot fellesskapet. Han sa at hovedgrunnen var mangel på grunnleggende undervisning slik at han ikke fikk etablert et fundament for troen. Han fikk mange oppgaver og deltok på de ordinære gudstjenestene hvor undervisningen var litt tilfeldig.

For meg som pastor ble dette en oppvekker. På bakgrunn av den samtalen utviklet jeg et grunnkurs for nyfrelste som jeg brukte i alle år.

Det essensielle

Jesu befaling om å gjøre disipler gjelder alle troende. Ikke minst trenger nye i troen hjelp til en åndelig vekstreise og hjelp til å bli selvstendige i troen. Altfor mange som tar imot Jesus Kristus blir ikke fulgt opp, slik at de ikke vokser og blir disipler. Risikoen er derfor stor for at de faller fra. Derfor må det legges en grunnvoll, et godt fundament som gjør at de blir grunnfestet og står stødig uansett hva som møter dem senere i livet.

I Bergprekenen sammenligner Jesus våre liv med et hus (Matt 7,24–27). Han forteller om en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand, og da stormen kom, falt huset. Det er de som «hører disse Mine Ord, og ikke gjør etter dem».

Så er det en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Da regnet øste ned, vannflommene kom, og vinden blåste og slo mot dette huset, falt det ikke, for det var grunnlagt på fjell. Det er dem «som hører disse Mine Ord og gjør etter dem», sier Jesus.

Kjernen i oppdraget

Rett før Jesus dro opp til himmelen kom han med en befaling til disiplene som også gjelder oss i dag: «Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende» (Matt 28,19–20).

For nye i troen er det viktig å bygge relasjoner utover en gudstjeneste én gang i uken.

Skal vi lykkes i dette, må vi utruste dem som kommer til tro. Å gjøre alle folkeslag til disipler er mer enn evangelisering. Kjernen i oppdraget er å gjøre mennesker til Jesu disipler. Hans oppskrift er å døpe og lære dem. Det er vårt oppdrag. Derfor vitner og forkynner vi. Derfor planter og bygger vi menigheter. Å vitne eller å forkynne er ikke et mål i seg selv, men å gjøre disipler.

Det som skjer når en velger å ta imot frelsen i Jesus, kan best sammenlignes med en fødsel. Et nytt liv starter. Det nye livet fødes på innsiden. En fødsel er alltid bare en sped begynnelse. Derfor er det nødvendig at «spedbarn» får næring slik at troen vokser seg sunn og sterk. En nyfødt kan ikke fostre seg selv. Spedbarn trenger både regelmessig næring og den beste næringen til rett tid.

I mine erfaringer fra pastortjenesten har jeg sett fire områder som er viktig å få plass for å vokse for en som er ny i troen.

1. Fellesskap

Først av alt er det viktig å tilhøre et fellesskap. Når vi leser om de første kristne, ble de som ble frelst, døpt og lagt til i menigheten.

2. En kontaktperson, en fadder

Begrepet fadder er brukt i ulike sammenhenger, bl.a. i skoler hvor en er fadder for en yngre elev. Fadderen får omsorgsansvaret for en elev i første klasse i de første månedene etter skolestart for å skape trygghet og forhindre mobbing. Fadder brukes også ved høyskoler og universitet som veileder for nye studenter.

Jesus tilbrakte tid sammen med sine disipler så å si til alle døgnets tider. For nye i troen er det viktig å bygge relasjoner utover en gudstjeneste én gang i uken. De trenger noen som har et spesielt oppfølgingsansvar og kan gi råd og veiledning.

3. Grunnkurs

Gudstjenester på søndager er ikke tilrettelagt og er ikke god nok undervisning for nye i troen. Det må legges en grunnvoll, et godt fundament som gjør at de blir grunnfestet og kan stå stødig uansett hva som møter dem senere i livet.

Grunnkurset jeg utviklet besto av tema som frelse, frelsesvisshet, dåp, Den hellige ånd, nådegavene og menighet. «Så kommer da troen av det en hører, og det en hører kommer ved Guds ord» (Rom 10,17).

4. Småfellesskap

Alle har behov for noe mer enn bare å samles på søndager. Vi trenger å komme nær hverandre, få vennskap og bety noe for hverandre. I de små fellesskapene kan vi vokse i kjærlighet til hverandre, bruke nådegaver, ha nattverd, samtale, be for og med hverandre og ikke minst oppmuntre hverandre i troen. Dette er ikke like lett å oppleve i en gudstjeneste.

Paulus sier: «Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen» (2 Tim 4,7).

Begynt er ikke fullført. Målet for oss alle er at troen skal vare livet ut

Powered by Labrador CMS