Disippel
Hvordan utøve kristent lederskap og underordning
I en tid hvor motstand mot autoritet og individualisme ofte framheves som idealer, kan prinsippene om lederskap og underordning virke fremmede.
Da jeg var ungdom, hadde jeg en periode der jeg var punker, selverklært marxist og tidvis anarkist. Jeg ble tiltrukket av det radikale og gjorde opprør mot alle autoriteter og rammer. Jeg ønsket å gå min egen vei og lot ingen fortelle meg hvordan jeg skulle leve livet mitt. Men etter et møte med Jesus, begynte han å forandre mitt hjerte.
1. Underordning
Annonse
Første steg var å anerkjenne ham som min Herre og begynne å følge ham. Litt etter litt tok han bort min stolthet og opprørstrang. Jeg husker spesielt et skriftsted jeg strevde med.
«Hver og en skal underordne seg de myndigheter han har over seg. For det finnes ingen myndighet som ikke er fra Gud, og de som finnes, er innsatt av Gud. Den som setter seg opp mot myndigheten, står derfor Guds ordning imot, og de som gjør det, skal få sin dom» (Rom 13,1–2).
Litt etter litt tok han bort min stolthet og opprørstrang.
Dette satt langt inne for en ung punker å akseptere, men Gud ble for sterk for meg. Hans godhet driver til omvendelse (Rom 2,4). I vandringen videre med Jesus fikk jeg erfare at å bøye seg for ham var frihet, ikke fangenskap. Jeg lærte at han er en god Herre, og at alle hans rammer er gode.
«Likeså skal dere unge underordne dere under de eldre. Og dere alle må ikle dere ydmykhet mot hverandre. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde» (1 Pet 5,5).
Underordning handler om ydmykhet, mens opprør mot autoritet er stolthet. Dette var Lucifers synd. Han ville ikke bøye seg, men selv bli Gud (Jes 14,12–15). Da slangen fristet Eva og Adam i hagen, ville han at de skulle gjøre det samme som ham. Stolthet og opprør er den grunnleggende synden. For å ta imot evangeliet, må vi gjøre det motsatte: vi må ydmyke oss og underordne oss Jesus Kristus.
2. Tjenende leder
Kulturen vi lever i er veldig skeptisk til makt, autoritet og posisjon. Både liberalisme og marxisme har lært oss at underordning er det samme som undertrykkelse. Hierarki er et fyord, mens flat struktur er ideelt. Men hva sier Bibelen?
Joh 13,12–17: «Da han nå hadde vasket deres føtter og tatt på seg klærne, satte han seg igjen til bords og sa til dem: 'Forstår dere hva jeg har gjort med dere? Dere kaller meg Mester og Herre, og dere har rett, for jeg er det. Har da jeg, deres Herre og Mester, vasket deres føtter, så skylder også dere å vaske hverandres føtter. For jeg har gitt dere et forbilde, for at også dere skal gjøre slik som jeg har gjort mot dere. Sannelig, sannelig sier jeg dere: En tjener er ikke større enn sin herre, og et sendebud er ikke større enn den som har sendt ham. Vet dere dette, da er dere salige, så sant dere gjør det.»
Annonse
Jesus bekrefter at han er mester og Herre, men så viser han hvordan man utøver lederskap. Bibelen lærer oss både hvordan vi skal ydmyke oss under autoritet og hvordan vi skal utøve autoritet. Jesus underordnet seg sin Far og æret ham i alle ting. Faderen anerkjente sin sønn, gjorde ham til Herre og ga ham autoritet over alle ting. Jesus var mester og Herre, men tok på seg en tjeners skikkelse. Han la ned sitt liv for oss.
I vandringen videre med Jesus fikk jeg erfare at å bøye seg for ham var frihet, ikke fangenskap.
I tekstene om underordning ser vi alltid disse to elementene i forholdet mellom Faderen og Sønnen. Det er både en utfordring til underordning og en instruks om hvordan utøve autoritet. Når vi er under autoritet, blir vi kalt til å ydmyke oss og være lydige. Når vi er i en posisjon av autoritet, blir vi kalt til å lede på samme måten som Jesus gjennom å gi vårt liv og løfte folk opp.
3. Lydighet
Menigheten blir bedt om å være lydige mot menighetslederne, mens lederne blir bedt om å lede som forbilder, ikke herskere (Hebr 13,17; 1 Pet 5,1–3). Konen blir bedt om å underordne seg sin mann, mannen blir bedt om å elske sin kone på samme måten som Jesus elsket oss og ga sitt liv (Ef 5,22–33; Kol 3,18–19; 1 Pet 3,1–7).
Barna blir bedt om å være lydige mot foreldrene sine, og fedrene blir formanet til å ikke vekke sinne i barna eller gjøre dem bitre (Ef 6,1–4; Kol 3,20–21).
Tjenere blir bedt om å være lydige mot sine herrer, og herrene blir bedt om å behandle dem godt. Det står til og med at Gud vil gi tjenerne erstatning om de blir behandlet dårlig, og at herrene vil bli dømt om de gjør urett (Kol 3,22–4,1; Ef 6,5–8; 1 Pet 2,18–24).
«Men Jesus kalte dem til seg og sa til dem: 'Dere vet at de som regnes for å være folkets fyrster, hersker over dem, og deres mektige menn bruker makt over dem. Men slik er det ikke blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være deres tjener. Og den som vil være den første blant dere, skal være alles trell. For også Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som en løsepenge for mange» (Mark 10,42–45).
Historien viser oss at de som gjorde opprør mot myndighetene selv ble tyranner. Den som lærer å være under autoritet kan selv utøve autoritet.
Annonse
La oss ydmyke vårt hjerte og leve etter Guds gode ordninger både i underordning og i hvordan vi leder, både i samfunn, ekteskap, familie, menighet og arbeidsliv. Det er til behag for Gud!
