«Hvordan vet jeg om jeg har et lederkall?»

Spørsmål:

Jeg kjenner meg usikker. Jeg har akkurat fullført et år på bibelskole, og har nå begynt å studere teologi. Likevel kjenner jeg meg usikker på kallet mitt. Vi er jo alle kalt til å følge Jesus, men har jeg et lederkall? Hvordan vet jeg det?

Min lyst og lengsel er delt. Noe i meg tenker at det er et privilegium og en gave å få tjene Gud på fulltid. En annen side av meg tenker at det virker usikkert, trangt og slitsomt. Jeg føler jeg må kunne alt og gjøre alle til lags. I en menighet er det potensial for mye drama. Det er mye ved pastortilværelsen som ikke frister meg.

Denne usikkerheten rundt hvilken retning jeg skal ta, sliter på meg. Og må jeg ta et valg nå, eller skal jeg fortsette å utsette det? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Mann (21)

Svar:

Kjære ‘mann’.

Du har allerede et bibelskoleår bak deg og har begynt å studere teologi. Gode valg, begge deler, tenker jeg, hvis det er basert på genuin interesse for å lære mer om kristen tro og gudsrike-relatert stoff. Dette kan hvem som helst ha godt av, uansett hva yrkestittelen skal bli langt der framme.

Jeg vil likevel nevne at du også har muligheten for rett og slett å avbryte studiet, enten for godt, eller sette det på vent til du har fått orientert deg litt bedre, og funnet ut om det kanskje er helt andre ting du heller vil studere.

Men nå vil jeg svare deg ut fra det du selv skriver i brevet til oss.

Kalt til å tjene

Du er selv tydelig på ditt første og viktigste kall: Å følge Jesus.

Å følge Jesus er først og fremst et tjenerkall, ikke et lederkall. Mens disiplene tevlet om å være størst, fremst og øverst, hvor de så seg selv som potensielle ledere, finner Jesus fram et vaskevannsfat og begynner å vaske beina til disse lederkåte disiplene.

For meg høres det ut som om Jesus prøver å vise disiplene at eventuelt framtidig lederskap handler først og fremst om tjenerskap her og nå. Slik blir tjenerkallet heller ikke bortkastet i forhold til hva som måtte komme på et senere tidspunkt.

Trene tjenermusklene

Tvert imot vil jeg si det slik: Hverdagsetterfølgelsen, hvor du får trent opp alt du måtte ha av tjenermuskler, er en absolutt forutsetning for sunt lederskap.

Derfor; bruk studietiden din til å se og til å gå inn i noen av de utfordringene som ligger foran deg her og nå. Jeg sier ‘noen’, for du skal ikke gå inn i alt. Ingen er tjent med grenseløshet.

Du må prioritere klokt. Teologistudiene krever sin tid, og så må du kjenne på hva du har av tid og krefter til å ta på deg ansvar for andre oppgaver, samt være våken for de ulike situasjonene som hver dag dukker opp, enten det er i kantina eller på treningssentret.

Hvordan bruker du de anledningene som dukker opp, til å kommunisere med folk på en god måte? Skaff deg mye og klok erfaring på det å lytte til folk, være oppriktig interessert i det de er opptatt av, slik at de opplever seg sett og møtt. Tillit er en viktig forutsetning for all god kommunikasjon.

Hverdagserfaring

Gjennom hverdagserfaringer vil du kunne finne ut mer om hva du duger til og kanskje også hva du ikke skal gjøre.

Hvis du er med i et småfellesskap/husgruppe, hva slags deltaker er du? Hvis du leder gruppa, hva slags leder er du? Tar du mye plass? Eller er du da en leder som får de andre til å blomstre?

Det er heller ikke dumt å la en venn speile tilbake hvordan han/hun opplever deg og din funksjon i gruppa. Slik kan du få et hint om hva du må være bevisst på og kanskje gjøre litt mer eller mindre av.

Veien blir til underveis

Veien blir til mens du går den, sies det, og det tror jeg også du vil erfare. Underveis vil det vise seg hva du trives med og hva du duger til, og trolig vil også andre bekrefte det for deg på ulike vis.

Kanskje vil det være på et senere tidspunkt i studiet at du vil ha best nytte av å studere mer ledelsesorienterte fag. Det er ikke uten grunn at de fleste teologiske fakultet først etter unnagjort teologistudium tilbyr såkalt ‘Praktikum’ som et avslutningsår for å spisse utdannelsen inn mot pastor-/prestetjeneste.

De som underveis finner ut at det var likevel ikke prest/pastor de skulle bli, kan uansett bruke sin utdannelse til annet viktig arbeid, som undervisning, forskning, skriving etc. Disse har uansett fått med seg flere gode ledelsesrelaterte fag underveis i studiet, men velger altså da å ikke ta ‘Praktikum’.

Jeg håper jeg har bidratt til å gi deg den refleksjon du trenger for å kunne falle til ro og gjøre maksimal bruk av teologistudiet som du holder på med nå.

Du vil uansett ha nytte av det, og så har du, på et senere tidspunkt grunnlag for å kunne ta et mer gjennomtenkt valg, forankret i det kallet Gud har for livet ditt.