Leserinnlegg
Hvorfor bare likekjønnede ekteskap?
Publisert
Sist oppdatert
I et intervju i Korsets Seier 12.11.21 synes Marit Landrø å åpne for at likekjønnede ekteskap ikke bryter med hva Bibelen sier. Hun uttrykker støtte til Terje Hegertun som i sin bok «Det trofaste samlivet» hevder at trofaste likekjønnede ekteskap må godtas.
Det er et paradigmeskifte i bibeltolkning vi her står overfor, med store konsekvenser. Derfor må det advares på det sterkeste mot det. Bibelen er krystallklar i sitt nei til alle former for homoseksuelle relasjoner. Om man likevel omtolker hva den her sier, bruker man en måte å tolke Bibelen på som også kan benyttes til radikale omtolkninger av det den sier på andre områder.
Annonse
Det er blitt hevdet at Paulus’ avvisning av homoseksualitet bare gjelder ulike former for promiskuøse forhold. Men da har man unnlatt å ta i betraktning hvor utbredt det var med stabile homofile partnerskap og ekteskap i Romerriket, både blant kvinner og menn. Dette er godt dokumentert av den antikke forskeren Bernadette Brooten («Love Between Women», 1996) og den klassiske filologen C.A. Williams («Roman Homosexuality», 1999).
Det handler også om formelt inngåtte likekjønnede ekteskap. Dette må vi regne med at Paulus kjente til, så god kjennskap han hadde til den romerske kulturen.
Som Bjørn Helge Sandvei, tidligere førstelektor i gresk på Menighetsfakultetet, påpeker: «Paulus’ innsikt på dette området vises blant annet av at han som ‘en av ytterst få antikke forfattere’ omtaler kvinnelig homoseksualitet» (se Rom 1,26). (Sandvei har stått fram som homofil, men har levd i sølibat for å følge Bibelens ord.)
I en debatt i avisene med Terje Hegertun, antok jeg først at han mente at Paulus ikke kjente til forekomsten av homofile ekteskap i Romerriket. Men det tilbakeviste Hegertun. Han sier at Paulus sannsynligvis var velinformert om ulike former for homofili. Det må bety at han mener at Paulus trolig også var kjent med forekomsten av likekjønnede ekteskap.
Men da melder spørsmålet seg: Hvorfor skjelner ikke Paulus mellom «stabile homofile relasjoner» som likekjønnede ekteskap og promiskuøs homoseksualitet, hvis det bare er det siste han tar avstand fra?
Hegertun hevder at våre dagers likekjønnede ekteskap lå utenfor Paulus’ horisont. Jeg forstår Hegertun slik: Om Paulus kjente til forekomsten av homofile ekteskap eller ikke, er irrelevant for tolkningen av hans tekster når det gjelder vår tids likekjønnede ekteskapsordning.
For, synes Hegertun å mene, uansett hva Paulus måtte ha hatt i tankene, kan ikke disse tekstene brukes til å avvise likekjønnede ekteskap, for Paulus hadde ikke den innsikt i dette som vi har i dag.
Men en slik argumentasjon holder ikke. For det første var likekjønnede ekteskap utbredt i Romerriket. Og for det andre er Paulus’ tekster krystallklare i sin avvisning av alle former for homoseksualitet, uten unntak.
Annonse
Bibelen er like tydelig i sitt nei til alle typer homoseksuelle relasjoner som i sitt nei til seksuelle relasjoner utenfor ekteskapet. Men om man vil omtolke hva Bibelen sier om homoseksualitet, hvorfor stoppe her, med likekjønnede ekteskap?
Hvorfor ikke også finne «etisk» forsvarlige grunner til at ugifte heterofile burde kunne unne seg løse seksuelle forbindelser av «sjelesørgeriske» eller «terapeutiske» grunner? Mange av disse har et sterkt ønske om å gifte seg, men har ikke fått sitt ønske oppfylt. Og dette kan de oppleve veldig tungt og kampfylt.
Hvorfor nekte dem seksuelle relasjoner utenfor ekteskapet hvis man mener at likekjønnede ekteskap kan godtas, på tross av Bibelens tydelige nei? Man kan vel hevde også her at Bibelens forfattere ikke hadde den innsikt vi har i dag når det gjelder mennesket og det seksuelle?
Og hvorfor ikke også omtolke Bibelens tale om to utganger på livet, eller Bibelens tale om Jesus som eneste vei til Gud? Hvis man mener at Skriftens krystallklare tale om homofili kan omtolkes, hvorfor ikke da gå videre og se på Bibelens tale på disse andre områdene som bare tidsbegrensede uttrykksformer for den mer «generelle» verdi av å ha et kristent perspektiv på livet?
Hegertun gjør i sin bok «Det trofaste samlivet» trofasthet til et bærende argument for å godta likekjønnede ekteskap. Men da må vi spørre: Hvorfor trofasthet bare mellom to? Hvorfor ikke også polygame trofaste forhold, eller polyamorøse trofaste forhold eller «etisk forsvarlige» kortvarige trofaste forhold?
Fellesskapet med Gud er et så stort gode at ingen pris er for høy for å bevare det, i dette livet og for evigheten.
I Rom 1,26–27 sier Paulus et prinsipielt nei til alle former for homoseksualitet, inklusiv likekjønnede ekteskap. Her viser Paulus tilbake til skapelsen. Gud skapte oss mennesker i sitt bilde, til mann og kvinne skapte han oss (1 Mos 1,26–28; 2,24).
Det innebærer altså at vi er skapt for ekteskap, og som mann og kone få barn sammen. Men homoseksualitet bryter med denne skaperordningen. Paulus sier at homoseksuell praksis bytter ut «det naturlige samliv med det unaturlige» (Rom 1,26–27).
Bjørn Helge Sandvei påpeker at en grammatisk analyse av den greske teksten bekrefter dette. Paulus benytter ikke de vanlige ordene for «kvinner» og «menn», men to ord som betyr «kvinnelig» (gr. thelys) og «mannlig» (gr. arsen). De samme to ordene for «kvinnelig» og «mannlig» er også brukt i den greske oversettelsen (Septuaginta) av 1 Mos 1,27.
Annonse
At det er en grunnleggende skaperordning det er tale om, bekreftes videre av at det i Rom 1,26–27 på gresk brukes bestemt artikkel («de av hunkjønn» og «de av hankjønn»). Dette gjør at det fokuseres på arten og ikke individene.
Vi har en parallell i Mark 2,27 når det gjelder bruk av bestemt artikkel: Sabbaten ble til for menneskets skyld. Jesus taler om sabbaten som en prinsipiell ordning og menneskehetens forhold til den (Sandvei).
I Rom 1,26-27 er det altså det prinsipielle brudd med det naturlige forhold mellom mann og kvinne i ekteskap Paulus peker på. Bruken av den greske verbformen aorist i stedet for imperfektum bekrefter dette ytterligere.
Gud vet hva som er best for oss, og vi skal få stole på ham, selv om det koster å følge Jesus.
Det kan koste, også når det gjelder samliv og på det seksuelle området. Det gjelder ikke bare for den som kjemper med homofile følelser, men også for heterofile som ikke har funnet en ektefelle. Hvorfor skal man oppfordres til å ta den kampen?
Svaret er at fellesskapet med Gud er et så stort gode at ingen pris er for høy for å bevare det, i dette livet og for evigheten. Vi skal tale med stor ydmykhet om Kristi etterfølgelse. Vi har alle våre utfordringer her, men la oss ha blikket vendt mot det vi har å vinne – den evige herlighet i samfunn med Gud.
