Hvorfor tror vi det vi tror?

Det er mange ting vi kan være opptatt av og ha fokus på i våre kirker, menigheter og personlige liv. Jesus ga oss et hovedoppdrag som vi skulle fortsette med helt til han kommer tilbake. Han sa selv at han var kommet for «søke og frelse det som var fortapt»

Jeg regner med at det er flere enn jeg som synes at dette er ganske overveldende?

Ja, faktisk så overveldende, at jeg senest i sommer snakket med min kone Annika, og vi spurte oss om det ikke var sånn at Gud hadde andre måter å frelse en fortapt verden på? Om ikke Gud i alle fall hadde et eller annet ess i ermet, som gjør at vi kommer rundt alt det styret som må til om vi skal nå verden rundt oss?

Men med Bibelen som oppslagsbok, måtte vi nok en gang bare innse at jobben er vår å gjøre. Det er fremdeles Jesu navn som gjelder. Det er i ham vi finner frelse.

Fragmenterte trossystem

Jeg tror de fleste mennesker ser på seg selv som rimelig smarte. De fleste tenker om seg selv, at det jeg tror på er ganske gjennomtenkt. Mens det i realiteten ofte er ganske fragmentert.

De fleste har plukket opp litt her og litt der, satt det sammen til et trossystem som funker. I alle fall helt til noen begynner å pirke i det.

Hva har de hørt?

Det står at troen kommer av forkynnelsen. Det gjelder også de menneskene vi har rundt oss. De tror det de tror fordi de har hørt det de har hørt.

Læreren på videregående sier det han sier, fordi det var dette han ble fortalt av universitetslektoren. Og han igjen tror det er sånn fordi professoren han hørte på, sa det han sa og viste til forskning.

NRK inviterte pinsepastor og farmendeltaker til å snakke om tungetale

For alle oss som er oppvokst i den vestlige verden, er det lett å le av andre trossystemer, som for oss virker helt fjerne.

Hvordan møter vi da mennesker rundt oss?

Mennesker er som politikere liker ikke å tape diskusjonen, men kan godt endre standpunkt basert på ny informasjon. Spesielt er dette noe vi ser i forbindelse med Alpha-kurs. Mange har sine tydelige innvendinger mot troen, som er viktig for dem å få sagt.

Når vi møter dette uten å komme i forsvar eller begynne å argumentere imot, skjer det ofte at vi aldri hører dette argumentet igjen.

Du har kanskje også selv opplevd dette noen ganger, at du har tenkt ut noe som for deg virket ganske smart. Men når du sa det, og selv hørte hva du sa, så var det ikke så smart lengre?

Jeg tror det er viktig for oss å møte mennesker med nysgjerrighet og respekt. Samtidig som vi tenker at ikke alt er sementert i deres trossystem.

Derfor kan du med forventning snakke om Bibelens helhetlige tanker, og vite at du skaper tro.

Farmen-gudstjeneste i Trondheim: – Vi skulle hatt mer av dette