Leder

GØYAL TYPE: «Da jeg kom til meg selv kjente jeg på en annen følelse. Glede. Skamfull glede», beskriver Karl Andreas Jahr.

I 2016 var det gøy med Trump

For meg har det endret seg.

Publisert Sist oppdatert

Åtte år har siden Donald Trump ble valgt, og jeg gikk glipp av det – på en måte.

I utgangspunktet planla jeg å bli oppe valgnatten. Hele valgkampen hadde bergtatt meg. En kollega av meg elsket Trump og var overbevist om at han kom til å vinne.

Jeg verken elsket Trump eller trodde han kom til å vinne, men nå er jeg også skrudd sammen sånn at jo mer overbevist andre er, jo mer tviler jeg.

En kaoskandidat som Trump virket helt uforutsigbart. Alt kan skje. Og det uvisse er sjelden god geopolitikk. Veien er kortere til misforståelser, kriser, konflikter, utrygghet og eskaleringer.

Verken eller

Men alternativet var langt ifra inspirerende. Hillary Clinton ga meg ingenting. Alt fra hennes aura til kampanje lyste ovenfra og ned. Folket, som hun omtalte som «basket of deplorables», skulle «shames» til å stemme riktig.

Clinton representerer alt jeg misliker og ingenting av det jeg liker med venstresiden.

Det blir mye symbolpolitikk, elitisme, makaber abortpolitikk, woke og kulturkamp.

Å faktisk hjelpe fattige, syke og arbeidsløse med reell politikk er fraværende.

Til tross for alt dette rasjonaliserte jeg meg fram til at Clinton var den beste kandidaten. Eller i hvert fall den minst dårlige.

Kjedelig avgjort

Utover valgkvelden mistet jeg gløden. Spenningen var borte.

Forhåndsstemmer. Valgdagsmålinger. Eksperter. De pekte alle i samme retning. Hillary Clinton kom til å vinne.

Jeg trakk på skuldrene og gikk å la meg.

KRISTNE FOR TRUMP: Ifølge tall fra Pew tidligere i høst vil 61 prosent av protestantiske kristne stemme på Donald Trump, mens 37 prosent velger Kamala Harris. Av hvite, evangeliske protestanter er tallet 82 mot 16 prosent. Blant svarte evangeliske kristne andelen tydelig med motsatt fortegn; 86 prosent velger Harris, mens Trump får usle 11 prosent.

Det første jeg så morgenen etter var capsen min på nattbordet. «Make America Great Again» sto det på den måten, som jeg halvironisk hadde gått med i flere måneder (Jeg medgir at det kunne være ubehagelig på t-banen).

«Valget!», slo det meg.

Jeg visste jo hva resultatet kom til å bli, men jeg måtte sjekke.

Hjerte og hjerne

I 2024 er Trumps seier åtte år tidligere en del av historien, men morgenen 9. november 2016 var et komplett sjokk. Stivfrossen og med store øyne stirret jeg ned i mobilen mens minuttene fløy. Jeg glemte både t-bane og jobb.

Da jeg kom til meg selv kjente jeg på en annen følelse. Glede.

Og jeg la merke til at jeg kjente glede. Derfor kjente jeg på skam. Hvordan kunne glede meg over dette? Følelsene føltes ulovlige, som forbuden frukt.

Jeg må bare innrømme det: Jeg synes det var gøy at Trump vant, selv om det også føltes feil.

Om jeg mener det var bra Trump vant er en ganske annen sak. Jeg vet fortsatt ikke om jeg står inne for det.

Noen ganger spiller ikke hjerne og hjerte på sammen lag.

NYTT VALG, ANNEN TID: Bokaktuelle Melanie Trump og Presidentaktuelle Donald Trump ser fremover.

Åtte år senere

Hva med 2024 da?

For meg stiller situasjonen seg annerledes, mye på grunn av Russlands angrep på Ukraina og Kinas sabelrasling I Sørkinahavet og særlig mot Taiwan.

For ikke å nevne den noe slappe stormingen av kongressen 6. januar i 2021.

Donald Trump skal ha ære for hans krav til sine NATO-allierte i Europa, der mange land har neglisjert sitt eget forsvar. Selv nylig avgåtte NATO-sjef Jens Stoltenberg har applaudert Trumps formaninger.

Samtidig har den republikanske presidentkandidaten sådd tvil om USAs forpliktelser til NATO.

Det bekymrer meg stort.

Neppe utvalgt

Igjen føler jeg meg utrygg på både Trump og Kamala Harris, som viderefører mye av Clintons politikk, av ulike grunner.

Tvisyn er ikke alltid vanhellig tvil. Tiden er ikke alltid inne for å krone David eller Saul som konge. Noen ganger står nemlig valget mellom to mennesker på godt og vondt.

Frafallstegn

Derfor avviser jeg at det amerikanske presidentvalget blir en slags kristen dydstest der det finnes en rett og en gal kandidat.

Noen kristne vil eksempelvis peke på det ultraliberale abortsynet til Harris som noe de aldri stemme.

Det er legitimt og forståelig.

Andre kristne vil peke på blant annet Trumps tvilsomme demokratiske sinnelag, noe som manifesterte seg 6. januar 2021.

Det er også legitimt og forståelig.

Jeg vet det står skrevet at bred er den veien som fører til fortapelse, men at det inkluderer valget mellom to middelmådige presidentkandidater mangler teologisk belegg.

Distansert spenning

Heldigvis skal ikke jeg stemme, for både hjertet eller hjerne hadde strevd med å bestemme seg.

Likevel kommer jeg til å sove dårlig natt til onsdag neste uke.

KRISTNE FOR TRUMP: Ifølge tall fra Pew tidligere i høst vil 61 prosent av protestantiske kristne stemme på Donald Trump, mens 37 prosent velger Kamala Harris. Av hvite, evangeliske protestanter er tallet 82 mot 16 prosent. Blant svarte evangeliske kristne andelen tydelig med motsatt fortegn; 86 prosent velger Harris, mens Trump får usle 11 prosent.
Powered by Labrador CMS