I USA er over tusen kirker plantet av haugianere

Filmskaperen Lars Harald Gathe og kunstner Nils Hartvig Johansen fra Oslo kjører innover en humpete kjerrevei i det nordvestlige hjørnet av delstaten Minnesota, nær grensen til Canada i nord og Nord-Dakota i vest.

Dette er en av de mest bortgjemte områdene i USA; kjent for prærie, iskalde vintre, oljefrakking og ikke minst norskamerikanere.

Minnesota kalles gjerne «norskestaten» i USA, med et antall på oppunder én million norskamerikanere. Likevel er andelen bare på 20 prosent. I Nord-Dakota er den på hele 33 prosent.

LEDER: De bevarer Norges kulturarv bedre enn oss

Vår skandinaviske arv

Endelig dukker det opp en liten lysning. Gathe og Johansen skimter en liten husklynge i det fjerne. Her ligger Rodnes kirke, en av mange tusen norskplantede kirker i USA. De fleste av disse kirkene ble startet av haugianere. Det inkluderer Rodnes.

Den norske og haugianske arven er kirkens medlemmer fortsatt svært stolte av. Det kommer tydelig fram i småpraten på kirketrappen i forkant av at gudstjenesten kan starte. Banksjef Mark Finstad er en av dem.

– Folk herfra er kjent for sin ærlighet, lojalitet og sitt harde arbeid. Vi forsvarer vår rett til å bære våpen, frihet og uavhengighet, slår han fast overfor de to dokumentarfilmskaperne mens sommersolen steker.

Finstad er ikke i tvil om hvor disse verdiene stammer fra.

– Banker fra dette området av Minnesota er populære i hele USA fordi de stoler på oss. Og det er nok en arv som spores tilbake til Skandinavia, sier Finstad før kirkefolket begynner å trekke innomhus til gudstjeneste.

Tilbakeskuende

Til Korsets Seier forteller Gathe at filmen ble født ut av en nysgjerrighet på norskamerikanere. 39-åringen vektlegger at det bor like mange nordmenn i USA som i Norge, noe som er lite kjent i Norge, mener filmskaperen. Gathes nysgjerrighet er ellers krydret med at hans egen mor og far har tilbrakt flere år av sine liv i USA.

Metoden for å lage filmen Norskamerikanerne ble å leie seg en bil og kjøre gjennom Minnesota, Iowa og de to «dakotaene» på jakt etter spor av Norge. Norske gårder, småbyer, museer, kunstverk, bedrifter, kirker festivaler, losjer og ikke minst mennesker ble besøkt.

– Vi hadde nok blitt mer sjokkert om vi ikke var så godt forberedt. Som nordmann gjenkjenner jeg mye, som alt dette med nøkternhet, ærlighet og arbeidsiver. Samtidig er det denne frykten for stat og fellesskap som de mener kan utfordre frihetsidealer. De er republikanere. De er opptatt av retten til å bære våpen. De er opptatt av tanken om den frie bonden som eier sin egen jord, sier Gathe til Korsets Seier.

Han merket seg også at norskamerikanerne er mye mer tilbakeskuende. Røttene minnes, vernes og følges.

– Som moderne, sekulær nordmann er det litt fremmed, men samtidig veldig spennende at mange av nordmennene i USA for eksempel er så kristne. Dette er et ganske ruralt område av USA med spredt befolkning der kirken er samlingspunktet, særlig for de eldre.

– Hva vet de om Norge?

– De kan mye, men kunnskapen er foreldet og nasjonalromantisk. Det går i lefse, lutefisk, bunad og stavkirker.

Rosemaling

– Det er ikke til å komme forbi at de dyrker et annet Norge, forklarer Sverre Mørkhagen som er journalist, forfatter og forlegger. Han har skrevet tre bøker på til sammen 1.800 sider om norskamerikanere og utvandringen fra Norge til USA.

Enkelte grupper av norskamerikanere holder bedre fast ved norske folkekunsttradisjoner enn dagens nordmenn. Det ble tydelig for Mørkhagen under et besøk i det norske museet Vesterheim i den lille byen Decorah, i Iowa, nær grensen til Minnesota.

– I et rom sto det en kar fra Valdres og underviste 15–20 mennesker i rosemaling. Lignende interesse har ikke jeg erfart i Norge.

Haugianernes rival

Men arv og tradisjon begrenser seg ikke bare til rosemaling. I kristentroen har både engasjement og diskusjon i den norsk-amerikanske befolkningen hatt en gjennomgående temperatur som kan måle seg med professor Hallesby og helvetesdebatten her hjemme i 1950-årene. Hans Nielsen Hauge og hans haugianiske bevegelse hadde en ruvende betydning blant de første bølgene med utvandrere fra Norge, som startet i 1825.

– Haugianerne utgjorde en veldig sterk og dominerende gruppe og var én av to hovedstrømninger fra Norge. Deres norske rivaler i Amerika var tro mot statskirken, og de to hovedgruppene av norske innvandrere var i tottene på hverandre til godt ut i annen halvdel av 1900-tallet, forklarer Mørkhagen.

Disse gruppene bygde hver sine kirker og kirkeorganisasjoner. Haugianerne hadde likevel et problem. Hauge selv holdt nemlig fast ved den augsburgske konvensjonen, som forfektet at nyvigslede prester måtte inngå i den sammenhengende tradisjonen som førte tilbake til urkirken i Roma og dens grunnlegger apostelen Peter. Derfor hadde Hauge vært helt tydelig på at lekfolk innenfor hans egen bevegelse vel kunne forkynne, men ikke utføre sakrale tjenester som for eksempel å forrette nattverden.

– Når norsk-amerikanernes kirkeliv sprakk i USA, kan det forklares med den amerikanske grunnlovsbestemte religionsfriheten, forteller Mørkhagen.

Den åpnet for en egen haugiansk kirkeorganisasjon.

Høyt utdannede nordmenn, inkludert teologer, utvandret i mindre grad enn andre nordmenn. Derfor var norske prester en mangelvare, og de få som var, støttet opp om den statskirketro delen av kirkefolket. I skismaet som hadde oppstått blant norske innvandrere, valgte derfor haugianerne å vende seg mot tyske innvandrergrupper for å sikre Hauges krav om suksesjon i sine presteutnevnelser.

Haugiansk regiment under borgerkrigen

Dette skismaet preget også nordmennene i spørsmålet som rev i hele USA på 1800-tallet – slaveriet.

– Mange nordmenn deltok i borgerkrigen. Det spennende her er hvor glassklart tydelige haugianerne var i dette engasjementet, sier Mørkhagen.

Undervurderte Hauge

I forbindelse med 250-årsjubileet av Hans Nielsen Hauges fødsel, er ikke eksperten på norskamerikanere i tvil:

– Hauges påvirkning på nordmennene som utvandret, forteller mye om hans betydning i samtiden, men blir i dag undervurdert og nærmest glemt. Som impulsgiver for alminnelig norsk tenkesett og folkelynne er han blant de aller viktigste skikkelsene i norsk historie.

Det var for eksempel haugianere i Chicago som startet opp og drev den største norskspråklige avisen, Skandinaven, fra omkring år 1900. Både opplag og utbredelse var større enn noen avis også her i landet. Mørkhagen nevner flere eksempler på haugianernes skapende evner og nordmennenes generelt gode rykte blant andre amerikanere. Undervurderingen av Hauge begrunner han med den dype splittelsen her i landet mellom statskirken og den haugianske lavkirkeligheten.

Lengsel

Gudstjenesten fra Rodnes kirke i Minnesota er omme. Etterpå fortsetter norskamerikanerne å flokke seg rundt de to lite kirkevante nordmennene..

Vitebegjæret holdes ikke tilbake, særlig ikke når det gjelder gamlelandet. Ved oppbrudd spør mange av dem hvordan de kan holde kontakten med Lars Harald Gathe og Nils Hartvig Johansen.

– Det jeg tror jeg vil huske best, er den ekstreme responsen og gjestfriheten som kan virke litt unorsk. Og selv om vi var på tur for å stille spørsmål, så fikk vi vel så mange spørsmål i retur, forteller Gathe.

– Om Hauge også?

– Tja, det kan jeg ikke huske altså.