Meninger
Iblant skammer jeg meg!
Vi har fortsatt en vei å gå når det gjelder maktmisbruk i menighetssammenheng.
De siste årene har det stadig oftere dukket opp saker i mediene, kristne så vel som profane, som inneholder anklager om maktmisbruk, undertrykking og kontroll i Kristen-Norge. Det hele tok vel skikkelig av med filmen «Disco» som kom i 2019, og siden har det nærmest strømmet på med nye tilfeller.
Har våre frimenigheter blitt en arena for maktmennesker, eller har det alltid vært det? Har vår selvstendighet og til dels lukkede lederstrukturer gitt grobunn og vekst for mennesker med hersketrang og behov for å kontrollere og styre andre mennesker?
Annonse
«Guds tiltale»
Vi hører og leser om unge, så vel som eldre, som har underlagt seg sterke ledere som i noen tilfeller nærmest har full kontroll på menighetsmedlemmenes liv, ikke bare i menigheten, men også deres privatliv. Mennesker presses til å bryte med familie, slekt og venner, eller ta opp lån for å gi støtte til ledere.
Noen av disse tilfellene finner vi i det vi kanskje nærmest vil kalle «sekter», men også i våre mest hippe og moderne menigheter hører vi om mennesker som utsettes for et enormt press, krav om engasjement, krav om å gi osv. Når man da i tillegg sauser det hele inn med bibelvers og Guds «tiltale», så snakker vi om et press som nesten er umenneskelig å bære for de som blir utsatt for det.
Ukultur
De siste årene har vi sett stadige «avsløringer» og varsler mot frimenigheter, innenfor så vel pinsekarismatiske menigheter som i luthersk sammenheng. Det har vært alt fra kontroll, utnyttelse økonomisk, «profittering» til egen vinning, til ledergrupper hvor enkelte fryses ut, holdes utenfor beslutningstaking, baksnakkelse osv. Uansett – dette er en ukultur vi må få bort fra kristen sammenheng!
Når vi må ha utenforstående til å «granske» oss og våre menigheter, har vi vel kommet altfor langt i å sette Guds menighet i et dårlig lys? Hvordan endte vi opp her?
Det er tydelig at ganske mange mennesker både har mistet troen på menighet og tillit til ledere i disse prosessene som har pågått. Mest kritisk av alt; mange har også mistet troen på en god Gud, ja, i det hele tatt troen på at det finnes en Gud.
Ta oppgjør
Annonse
Det skremmende er at erkjennelse og innrømmelse av feil og gal behandling av mennesker, synes å sitte så langt inne. Ofte strekker «unnskyldningen» seg til «om jeg har såret noen….», «om noen skulle føle at….», osv. Kanskje det er på tide at vi virkelig tar et oppgjør med disse strømningene i menighetene våre, og begynner å kalle en spade for en spade?
Paulus sier krystallklart i Romerne 1,16 at han ikke skammer seg over evangeliet. Og det vil jeg si meg rungende enig i. Men – jeg må innrømme at jeg iblant skammer meg på kristenfolkets vegne, når disse sakene kommer fram i mediene. Disse sakene er ikke lenger forbeholdt kristne medier, men våre store, landsdekkende aviser løfter også disse sakene fram, med rette! Og jeg kjenner skam med tanke på hva naboer, kolleger og bekjente må tenke om oss kristne.
I Guds menighet gjelder andre prinsipper. Her skulle fokuset være å tjene hverandre.
Heldigvis har flere trossamfunn fått gode retningslinjer for håndtering av seksuelle overtredelser og misbruk. Jeg føler likevel at vi fortsatt har en vei å gå når det gjelder maktmisbruk i menighetssammenheng, med tanke på hvor ofte det dukker opp nye saker i mediene.
Vær en tjener
Jesus sier i Matteus 20,25–29: «Dere vet at folkenes fyrster undertrykker dem, og stormennene deres styrer med hard hånd. Men slik skal det ikke være blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være tjeneren deres, og den som vil være først blant dere, skal være slaven deres. Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»
Undertrykkende og sterke ledere er det «verden» som skulle besørge. I Guds menighet gjelder andre prinsipper. Her skulle fokuset være å tjene hverandre. Nå må det selvsagt poengteres at det er et fåtall av kristenledere som dukker opp i disse sakene, men én sak er én for mye!
Må Gud hjelpe oss til å se på Jesus og la han vinne skikkelse i oss. Johannes sin bønn; «han skal vokse, jeg skal avta», burde kanskje bli en fast del av aftenbønnen vår?
