Debatt
Ikke la lovsangen stilne i 2022
Lovsang er mye mer enn en sjanger, det er liv vi er kalt til å leve. Lar vi lovsangen være noe passivt, vil den stilne. La oss heller gjøre livene våre til en lovsang for Gud i det nye året.
I Korsets Seier sto det før jul om lovsangen som stilnet for Per Søetorp da han fikk følelsen av at Gud ble fraværende. Kanskje kan jaget etter følelsen av Guds nærvær gjøre at lovsangen stilner for flere av oss enn Søetorp.
Annonse
Mye av dagens lovsang er både fin og fengende musikk. Kan det likevel gjøre at lovsang ikke blir regnet som noe mer enn en sjanger? Kan vi ha snevret inn begrepet lovsang til å bare være musikk, ja kanskje bare én type musikk?
I jakten på følelsen av Guds nærvær fylte jeg meg selv med feelgood-lovsang. God musikk gir alltid en god følelse, men det var ikke før jeg gjorde ord til handling at jeg kjente at Gud er nær. Lovsang som bakgrunnsmusikk og vibe er fint, men kan ikke erstatte lovsangen fra hjertet som fører til overgivelse og handling.
Lovsang er at vi ærer Gud (2 Mosebok 15, 2). Det gjør at lovsang blir mer enn ord vi synger, men et liv vi lever. En kjent lovsang handler om at: «Jeg vil gjøre mitt liv til en lovsang for deg.» Lovsang er mer enn noe man synger på et møte iblant. Det er også et liv vi er kalt til å leve. Vi formes av det vi fyller oss med.
Siden jeg verken synger eller spiller noe særlig, har mye tid gått med til å lytte til lovsang. Det å lytte forbinder vi ofte med noe passivt, men det hebraiske ordet vi finner i Bibelen for å lytte, Shema, er mye mer enn passivt. Shema kan oversettes til de følgende ordene: hør, lytt til, reflekter over, forstå, internaliser, responder i handling og vær lydig mot.
Hvis vi responderer med handling til lovsangen vi synger og lytter til, vil det vokse fram en frimodighet som gjør at vi ikke bare nevner navnet Jesus under lovsangen på et møte, men kanskje også steder det ikke er så populært å nevne hans navn.
Videre i den kjente sangen synges det: «Og i dager med glede og dager med sorg, vil jeg leve hver dag til din ære». Det betyr at selv når vi kjenner på det som Søetorp beskrev som Guds fravær, selv i dager med sorg, da må vi fortsette å ære Gud.
Jeg takker Gud for at hans nærvær ikke avhenger av mitt humør, og lovsynger hver dag for å minne meg på at han alltid er nær. Når jeg er trygg på det, da vil jeg holde meg nær til ham også. Det vil jeg gjøre ved å ikke la lovsangen stilne, men gjøre mitt liv til en lovsang for ham.
