Meninger
Ikke mat gullkalven!
Støpingen av våre egne gullkalver er ikke forbeholdt «min tro»-spaltistene, det er noe vi alle fristes til å gjøre.
De siste månedene har jeg fordypet meg i Salmenes bok; jødenes bruksbok framfor noen. Her fant jødene bønnespråket for livets mange fasetter og sanger til høytid og fest. Tekstene er storslåtte og ramsalte. Det spares ikke på kruttet. Sjelen luftes fritt.
Tusenvis av år etter, er nerven der fremdeles. Det som likevel slår meg sterkest, er salmistens gudsbilde. Den Gud som trer fram i salmene sprenger våre ofte smale rammer og definisjoner av Gud. Han er større, farligere og mer krigersk, samtidig mer nådig, kjærlig og barmhjertig enn vi kan fatte.
Gud er alltid større
David og de andre poetene ser ut til å leve godt med en Gud som ikke kan temmes; en Gud som alltid er større. Selv der salmistenes subjektive opplevelser ikke stemmer overens med Guds karakter; slik Gud har åpenbart seg gjennom historien og profetene, fristes de ikke til å omskape Gud i sitt eget bilde. De lar Gud være Gud, den som definerer og dømmer, og ser seg selv som ydmyke tjenere. Dog, med retten til å klage høylytt.
Når livet skuffer oss stort, er det lettere og mer friksjonsfritt å omforme Gud til vårt eget bilde, enn å holde fast i troen på den evige sanne Gud.
Salmene er befriende og utfordrende på samme tid. Befriende i sin proklamasjon av en evig, uforanderlig og god Gud. En Gud man alltid kan stole på. Utfordrende, fordi vi elsker å skape en gud i vårt bilde; en gud vi kan kontrollere og manipulere, slik at vi selv kan leke Gud.
Egendefinerte gudsbilder
Dermed er det ikke overraskende å møte egendefinerte gudsbilder i spalter som «min tro» i dagsavisen Vårt Land. Den speiler godt vår individualistiske og postmoderne samtid.
Her bretter nordmenn ut sin tro og hvilken «gud» hun eller han tror på. I spaltene møter vi sjeldent Bibelens Gud, men en temmet gud, formet i vårt eget bilde, basert på våre subjektive opplevelser og tanker.
Tidligere biskop Per Lønning skal ha sagt at «min tro»-spalten er det fremste eksempelet på sekulariseringen. Det er vanskelig å være uenig.
Støpingen av våre egne gullkalver er ikke forbeholdt «min tro»-spaltistene, det er noe vi alle fristes til å gjøre. Når livet skuffer oss stort, er det lettere og mer friksjonsfritt å omforme Gud til vårt eget bilde, enn å holde fast i troen på den evige sanne Gud. Det har historien og Bibelen selv vist oss. Det er en kamp vi mennesker har hatt siden Adams tid.