IMI-pastor utfordrer kvinner: – Gi troen mer plass i hverdagen din

– Vi kan vise mennesker Jesus i måten vi lever på. Det kan se ut på mange måter, men i essens handler det vel om hvordan vi bruker den vi er, og det vi har, sier Loftesnes.

Den unge pastorens ønske for dem som hører henne tale på helgens konferanse er at de skal forstå at de er elsket, og at Gud vil bruke dem til å vise hans kjærlighet til mennesker de har rundt seg.

Hanne Therese Loftesnes (35) er gift med Geir. De har tre barn på 2, 5 og 7 år, og ett barn hjemme hos Jesus. De bor i Stavanger, der Hanne Therese har vært pastor i IMI-kirken siden 2018. Hun har for tiden permisjon fra jobb på Acta bibelskole, og har begynt på en doktorgrad i teologi om helbredelse.

Reinspikka løgn

– Vi må få bort alle tankene om at vi ikke kan eller ikke er kvalifisert. Det er reinspikka løgn, poengterer pastoren i møte med Korsets Seier.

– Når du er Guds barn, er du også kvalifisert til å være Guds disippel.

Loftenes mener vi ikke har råd til å ha én tanke i hodet vårt om oss selv som Gud ikke har om oss.

– Det synes jeg er ganske utfordrende, men samtidig veldig presist. Gud elsker deg. Han har skapt deg, Han liker deg. Han vil være vennen din og gå sammen med deg.

Hun tenker mye på hva det betyr å følge etter Jesus og gi ham rom.

– Hvor mye av tiden og energien min bruker jeg på å tenke på hva andre gjør, hvordan andre lever livet sitt, eller hvordan andre ser ut på Instagram? Hvordan kan jeg heller klare å være til stede med de menneskene som er rundt meg her og nå, spør hun

Dette er et budskap hun må minne seg selv om hver dag, sier Loftesnes, og forteller om da hun og mannen Geir flyttet til et nytt nabolag.

«Jesus her er jeg, send Geir!»

– Jeg hadde en drøm om å bety noe for nabolaget vi flyttet inn. Men dørstokken ut til naboene ble så høy. Jeg skrev om sangen «Jesus her er jeg, send meg», til «Jesus her er jeg, send Geir», sier hun og smiler.

Loftesnes mener at vi altfor ofte tenker at andre kan gjøre jobben bedre enn oss. Men slik er det ikke, poengterer hun.

– Vi må gjøre det litt mer praktisk og enkelt å følge Jesus i vår hverdag, så dørstokken ikke blir så høy, sier hun og gjør budskapet enda mer konkret:

– Hvordan kan naboer, kollegaer, medstudenter, familier eller tilfeldige mennesker oppleve godhet i de møtepunktene vi har? Kan jeg bruke stedet jeg bor, pengene jeg har, tiden min og ordene mine til å velsigne andre?

Hun vil se at kristne hjem blir fyrtårn i nabolag, steder der mennesker kan erfare Guds kjærlighet.

Rydd plass ved middagsbordet

– Kan jeg strekke meg i å vise velvilje og tålmodighet, ha plass til alle slags folk rundt middagsbordet, invitere fremmede inn, stille opp for andre og våge å ta plass når det gjelder å snakke opp i forhold til sosial urettferdighet? Være en som det rett og slett er godt å være rundt? spør hun.

Loftesnes har selv brukt en litt uvanlig praksis når det gjelder å vise mennesker rundt seg omsorg og kjærlighet. Hun har vært mye ute på gata og bedt for syke.

– Det å be for syke har blitt en konkretisering av disippellivet for meg. Dette har også blitt en vandring for IMI-kirken og Acta bibelskole, forklarer hun.

Doktorgrad om helbredelse

Nå har temaet helbredelse også blitt til et doktorgradsstudie for pastoren.

– Det var litt tilfeldig at jeg havnet på teologistudiet, men jeg kjente etter hvert på en dyp takknemlighet for å kunne bruke så mye tid på å fordype meg i noe som var en så viktig del av livet mitt.

Underveis i studiene grublet Hanne Therese mye. Hun kjente på at kunnskap om Gud og mye tid i kirken ikke var nok. Troen måtte ha noe mer å si for livet, for hverdagen.

– Jeg hadde møtt en fyr som het Sam, som var ute på gaten og ba for syke. Jeg syntes først det hørtes rart ut, og spurte: «Hvorfor i all verden gjør du det?» Hans veldig enkle respons var: «Det står jo i Bibelen at vi skal gjøre det».

Han siterte fra Matt 10:7-8, der Jesus sier at vi skal gå ut og forkynne evangeliet, helbrede syke, vekke opp døde, rense spedalske og drive ut onde ånder.

– Sam levde som om han virkelig trodde det som står i Bibelen. Det traff en nerve hos meg. Jeg tenkte på hvorfor kristenlivet ikke så slik ut i praksis for meg også.

Denne prosessen førte Loftesnes til bibelskolen i Bethel Church i Redding i California. Der lærte hun mye om både bønn for syke, hvem Gud er og hvem jeg er forteller hun.

Bønn for syke er også noe IMI-kirken er svært opptatt med, kan pastoren fortelle.

Menighetens folk har vært mye ute på gaten og bedt for syke, og hatt et helbredelsesrom med tilbud om forbønn. I tillegg til forbønn på gudstjenestene har menigheten også tilbudt folk å ringe dem for å få forbønn.

På Acta bibelskole, der Loftesnes har undervist, vektlegges dette temaet, og det gis god tid til både undervisning og i praksis.

Mistet sønnen

Men hun vet godt at helbredelse også er et krevende spørsmål.

– Ja, vi lever midt i spennet mellom å se mange som blir friske, og mange som ikke blir det. Derfor er det så viktig at vi er både sant menneskelige og sterkt åndelige. Vi må undervise om temaet på en måte som både skaper trygghet og utfordrer til å la bønn for syke blir en naturlig del av disippellivet.

Hun tror at Gud alltid kan og vil helbrede, men likevel skjer det ikke alltid. Det er noe av mysteriet når vi lever her og ikke i himmelen, sier hun.

Midt i sitt eget studie om helbredelse opplevde Loftesnes å miste et barn for tre år siden.

– Han døde i magen min to dager over termin. Det har vært og er, så vondt, men det er godt å kjenne at livet også blir godt igjen. Det vonde og det gode kan leve veldig godt side ved side. Sorgen vil være der resten av livet, det vil alltid være en som mangler hos oss.

Hanne Therese forteller at det kristne håpet har vært til hjelp i sorgen.

– Det har vært bærende for oss, alt fra himmelhåpet til håpet om hvem Gud er. Vi er også takknemlige for de tre ungene vi har her, og for folk rundt oss som har latt oss få snakke og kjenne på de vonde følelsene. Det er samtidig fint å kjenne på at livet er godt igjen. Tapet av Immanuel Håp blir ikke mindre av at vi også har det godt.

Når har pastoren tatt fatt på studiene igjen og er takknemlig for å få muligheten til å jobbe grundig med temaet og tør å stille de vanskelige spørsmålene.

Både i sorg og glede ønsker hun å følge etter forbildet sitt, Jesus.

Ikke prestasjon

– Min far pleier ofte å si «Folk har ikke sagt nei til Jesus, de vet bare ikke hvordan han ser ut».

Loftesnes peker på hvordan Jesus, selv om han var på vei til et sted, stoppet oss for dem han så. Han møtte andre med omsorg, empati og kjærlighet, samtidig som han ikke var redd for å ansvarliggjøre dem.

IMI-pastoren peker på at vi først og fremst er kalt til å være i relasjon med Gud, og så er det spennende å se hvordan livet med Ham ser ut, og hvem Gud har kalt oss til å være.

– Fyll deg med Guds tanker om hvem du er. Du kan få tro at Gud har skapt deg på helt spesielt vis, og at han vil bruke deg, er Hanne Therese Loftesnes oppfordring til Norges kristne kvinner.