Innadvent lovsang – når det bare handler om «Gud og meg»

Med lovsang mener jeg i denne artikkelen den form for lovsang vi hører i pinsekarismatiske menigheter, som i stor grad er inspirert av Hillsong. Denne artikkelen handler om sangtekster, ikke musikkstil.

Musikkstil er også et interessant tema, og for interesserte jeg vil anbefale Svein Skulstads masteroppgave «Musikk som art eller bare lovsang».

Men hva er det med tekster? Etter min oppfatning har lovsangstekster blitt veldig ensidig når det gjelder hva som synges og til hvem det synges.

Fra grammatikken kjenner vi personlige pronomen: jeg/meg, du/deg, han/ham, vi/oss, dere og de/dem. I lovsangstekster er det et overforbruk av personlig pronomen 1. og 2. person entall; jeg/meg og du /deg. Dette fordi tekstene mer og mer har preg av tilbedelse. Teksten har retning oppover, fra meg til deg (til Gud).

Per Kjetil Farstad sier i boka «Pinsemusikken»: «Den nye lovsangen har blitt et redskap for det innadvendte, oppadvendte og subjektive meg- og Gud-relasjonen. Den har nå mer preg av en slags individuell utfoldelse i fellesskap, der den personlige relasjonen til Gud står i sentrum».

Er det da noe galt i det? Nei, det er ikke noe galt i det, men det har blitt altfor ensidig, og det blir feil.

Men hva skal vi da synge om, og til hvem? Kristen sang bør vel være:

a) til Guds ære, b) til oppbyggelse, c) til omvendelse. Ikke bare ha retning oppover, men også utover, slik at ordet du i en tekst faktisk er meg som lytter.

Hvorfor ikke forkynne gjennom sang? Fortelle omhan som har skapt oss og elsker oss. Jeg ønsker at sangledere i større grad kan ta i bruk disse pronomen i teksten: han/ham, og synge/forkynne til oss som lytter.

Arvid Pettersen bruker i boka «Når sant skal synges» Salmenes bok i Bibelen som forbilde og sier: «Hele dette brede registeret av tekstinnhold er forbilledlig for tekstinnholdet i kirkens bruk av sang. Er det slik i dag? Svaret er nei.»

Sangen i våre gudstjenester bør få et bredere perspektiv og teksttilfang. Hvor mange mennesker har ikke blitt trøstet, utfordret og oppmuntret av tekster som «Du vet vel om at du er verdifull» (Ingmar Olsson), eller blitt kalt til omvendelse av «Hei, har du glemt at Gud er til?» (Arnold Børud) eller «I natt så kommer Jesus igjen» (Uffe Christiansson).

Tilbedelse er vakkert og viktig, men vi trenger flere sanger til trøst, til læring, til oppvåkning, til utfordring, – ja, sanger om alle livets gleder og sorger også.

Jeg vil ønske alle forsangere og sangere lykke til.