Jeg diskuterer gjerne høyrepopulisme blant kristne. Men ikke på falske premisser

«Med usanne påstander («demonisere velgerne») og spekulativ ordbruk («løgn», «fjerndiagnose», «den onde lederen») forsøker Karl Andreas Jahr å diskreditere mine synspunkter.»

Det skriver Torkjell Leira, forfatter av boken «Kunsten å drepe et demokrati: Historien om Bolsonaros Brasil», etter at jeg på lederplass kritiserte hans uttalelser til NTB.

I Leiras tilsvar går han løs på konklusjonen min uten å nevne argumentasjon eller kildene jeg referer til. Leser man min lederartikkel, så kommer det tydelig frem hvorfor jeg mener Leira ikke klarer å fri seg fra egne sympatier og antipatier.

Usanne påstander og spekulativ ordbruk fra Karl Andreas Jahr

Dermed går han i Hillary Clinton-fella som demoniserer de som stemmer på motparten istedenfor å gå i seg selv.

Nå skal de sies at Leira og Clinton ikke er de eneste som har gjort det. Sosialdemokratiske partier har i lang tid fordømt arbeidsfolk som forlater dem. Det letteste er å kalle dem rasister, religiøse eller kyniske jordeiere.

At dette er upresist, selektivt og misvisende stopper ikke Leira.

Han legger skylden på evangeliske kristne, jordeiere (smartmalende ord for bønner) og våpenindustrien for at ble Bolsonaro ble president i 2018. At det ikke henger matematisk på greip ser ikke ut til å plage Leira.

Under presidentvalget fikk Jair Bolsonaro 46 prosent av stemmene i første runde i konkurranse med en rekke andre kandidater. Altså nesten halvparten.

I andre runde fikk han 55 prosent av stemmene og vant valget klart. I motsetning til Donald Trump vant han også «popular vote», med klar margin.

Selv om særlig pinsebevegelsen har hatt medvind i store deler av Latin-Amerika de siste årene, så går ikke regnestykket opp.

Usanne påstander og spekulativ ordbruk fra Karl Andreas Jahr

Nå skal jeg skrive noe åpenbart, men det må visstnok skrives likevel:

For å vinne et presidentvalg overlegent må man ha støtte fra mange og store velgergrupper. Derfor må jeg konkludere med at Leira serverer oss en selektiv halvsannhet.

Leira er likevel indignert over at jeg mistenker han for å være å være uærlig. Samtidig avslører han seg selv senere i teksten.

«Jeg feller ingen moralske dommer over velgerne hans, slik Karl Andreas Jahr påstår.»

I neste setning gjør han seg til moralsk overdommer. Der retter han pekefingeren mot de evangeliske kristnes syn på abort og familie – særlig når de gjør det til en politisk sak. Han advarer mot den «dypt konservative politiske og religiøse agendaen til de evangeliske kirkenes benk i kongressen.»

Dette er en fjerndiagnose. Det er vanskelig å kalle det noe annet, selv om Leira ikke liker det. Han leser Brasil med tykke skandinaviske briller, inkludert å gjøre seg til moralsk overdommer.

Man kan nesten få et inntrykk av at Leira ikke har særlig sansen for evangeliske kristne og deres politiske standpunkter. Gjelder det også jordeiere og våpenindustrien?

Er det nettopp derfor han velger seg ut disse tre gruppene? Det er nærliggende å tenke. Innmari nærliggende.

Leser man denne NTB-saken, som var utgangpunktet for min lederartikkel tidligere i August, tror jeg det er vanskelig å konkludere med noen annet. Jeg har lest mye ubalansert og dogmatisk i mitt liv, men denne tok kaka. Å mistenke Leira for å like Bolsonaro og hans angivelige støttespillere tror jeg er vanskelig. Det motsatte er veldig mulig. Så la oss ikke late som noe annet.

Likevel velger Leira alternativ to:

Å kalle meg spekulativ og for å komme med påstander, selv om det forblir absurd.

Uansett, Leira fortsetter med å formane meg.

«Jeg synes heller Jahr burde åpne opp for en viktig debatt om problematiske sider ved de evangeliske kirkene, inkludert de karismatiske pinsekirkene i Brasil.»

Det gjør jeg gjerne. Dagen og Korsets Seier har skrevet side opp og side om forholdet mellom høyrepopulisme og kristendom i årevis. Det åpenbare eksemplet er kristen trumpisme i USA.

Jeg diskuterer gjerne forholdet mellom kristne og høyrepopulisme, i Brasil og andre steder. Men uten å omtale situasjonen faktisk og ærlig, blir det en meningsløs øvelse.