Jeg føler med Brian Houston, men jeg skulle ønske han la seg flat

– En stor del av meg ønsket at hovedstyret skulle avvise oppsigelsen min. I lys av det presset jeg sto i, så håpet jeg at de ville kjempe for meg. Slik ble det ikke.

Med tårer i øynene understreker den australske pastoren, som grunnla og ledet Hillsong i nesten 40 år, at han ikke ønsket å vende ryggen til Hillsong på denne måten.

– Jeg beundrer menneskene i Hillsong. For å være ærlig så savner vi dere fryktelig.

I videoen, som ble publisert på Facebook og Instagram, reagerer han mest på at kona Bobbie mistet jobben som følge av ektemannens handlinger.

Se hele intervjuet her.

Hovedsakelig gjelder det to episoder.

*I 2013 sendte Houston en rekke «upassende meldinger» til en kvinnelig medarbeider, som førte til at medarbeideren ikke orket mer og sa opp.

* Under en konferanse i 2019 tok Houston angstdempende piller ut over anbefalt dose – sammen med alkohol. Samme kveld banket han på døra til et hotellrom som ikke var hans, gikk inn og tilbragte 40 minutter med en angivelig overrumplet kvinne som måtte håndtere situasjonen.

I videosamtalen er Houston en fortvilet mann som kjemper for sitt falmende rykte. Han understreker at disse to episodene var engangstilfeller som ikke sier noe om hans generelle karakter. «Alle har syndet», sier han.

Brian Houston mener omstendighetene rundt Hillsong-exit er misforstått

Det er lett å ha medfølelse med Houston, særlig ved tanke på at hans far Frank Houston sannsynligvis har misbrukt barn seksuelt. Som kjent pastor har dette alltid hengt ved sønnen.

Hillsong Church vokste etter hvert til å bli en global merkevare. Houston ble en av verdens mest ettertraktede forkynnere. Pastorer og menigheter så til Hillsong for å lære.

I fjor sommer skrev jeg om fem idrettsstjerner som forenes i suksess, men også i tomhet og tragedie. Bibelen peker på de samme utfordringene for forkynnere. Forfølgelse er tøffest for kroppen, mens suksess er tøft for hjertet og sjelen.

For, hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?

Forklarer skandaler med kristnes dyrking av kjendiser

Det er også et annet bibelvers som jeg alltid har stusset på, men som gir stadig mer mening – selv om jeg synes det virket kjedelig den gangen jeg var ung og betraktelig mer radikal:

«Like fullt oppfordrer vi dere, søsken, til å gjøre enda større fremskritt. Dere skal sette deres ære i å føre et stillferdig liv, passe deres egne plikter og arbeide med hendene, slik vi har pålagt dere. Da kan dere gå fram slik det sømmer seg overfor dem som står utenfor, og trenger ikke å be noen om hjelp.»

Dette betyr ikke nødvendigvis at alle kristne bør flytte ut til Sinai-ørkenen eller på en fjellhytte i Østerdalen. Men kanskje det sier noe om at kjølen må matche seilet. Og at det er krevende dersom man er en global superstjerne.

Et slikt seil tar mye vind.

Noe av det som imponerer meg mest med kong David etter hans moralske fall, i møte med Batseba og ektemannen Uria, er at han bøyer kne. Da profeten Natan banket på døren var det ingen bortforklaringer, selv ikke forståelige forklaringer, ingen «ja, men». Han lot ikke selvrettferdigheten hindre omvendelse.

Også i sin synd, var David et forbilde.

Hva skjer etter at kristenlivet går i stykker?

Om det gjør Brian Houston fæl, er jeg usikker på. Vi har sett kjente norske og internasjonale pastorer gå i samme felle. Kanskje det sier vel så mye om å være menneske. At makt korrumperer.

Kanskje det sier noe om en menighet som blir en global merkevare og pastorer som blir rockestjerner. Er det vanskeligere å bøye kne som konge? Jeg vet ikke helt.

Men jeg skulle ønske at Brian Houston la seg flat.

Om ikke annet for sin egen del.