– Jeg har hatt en del dårlig samvittighet

Ida Lindtveit Røse (27) gjør opp regnskap etter å ha brukt de tre siste månedene som vikar familie- og likestillingsminister for Kjell Ingolf Ropstad. Vi møtes på ministerkontoret i Barne- og familiedepartementet siste uken mens det fortsatt er hennes.

«Et modig valg» var ordene til politisk redaktør Berit Aalborg om Ropstads valg av vikar. Ikke bare ble hun tidenes yngste statsråd, hun er også uenig med ham i viktige KrF-saker – og hjemme hadde hun en baby som bare var fem måneder da hun overtok. Er det et regnskap som kan gå opp? spurte mange seg i mai da ministervikaren tiltrådte.

Tøff start

– I starten av statsrådperioden var det ikke så hyggelige dager, vedgår KrF-politikeren.

– Jeg fikk høre fra mannen min at hun minste ikke tok flaske med en gang. Å vite at man kunne skapt mer ro ved å være der med dem, og at man hadde satt familien i en krevende situasjon – dét har jeg hatt dårlig samvittighet for.

Overfor VG innrømmet Ropstad han var imponert av vikaren sin:

– Jeg synes det er veldig sporty av Ida som tar denne muligheten, sa han i mai.

Og heldigvis snudde lykken. Minstejenta tok til takke med flaskemelk og mor kastet seg ut i jobben som familieminister med hud og hår.

Mye av det som møtte henne kunne hun fra før. Hun har tross alt vært både lokalpolitiker og nå sist fylkespolitiker, i tillegg til å ha ledet KrFU.

Noen overraskelser ble det likevel for tidenes yngste statsråd.

Ble nervøs

– Å være i media og ta debatter har jeg gjort veldig mye av før, men å være en del av et regjeringsfellesskap med så mange erfarne mennesker – det var jo litt skremmende.

Røse smiler avvæpnende og går over til å omtale seg selv i trejdeperson når hun vedgår:

– Det har overrasket meg hvor nervøs man blir av å være med på et møte i statsråd.

– Man merker det har en stor betydning når man setter seg rundt det bordet med så mange utrolig dyktige kolleger. Kanskje er det ikke så veldig overraskende at man er nervøs… Jeg har stor respekt for de alvorlige møtene, og det er jo noe jeg ikke har gjort før, så det er litt skremmende, gjentar ministervikaren.

Ropstad selv, ga derimot ikke utrykk over å være nervøs for hvordan Røse skulle takle jobben hans.

– Ida har markert seg som en tydelig og uredd stemme i KrF, og er veldig dyktig. Jeg vet hun kommer til å levere veldig godt i den jobben. Det er et krevende tidspunkt for meg å gå ut på - med Norge og mange barn i en spesiell situasjon. Når jeg skal ut i pappaperm, er jeg likevel trygg på å ha en vikar som kommer til å løfte fanen for utsatte barn og unge høyt, sa Roptstad til VG i mai.

– Kan du fortelle om en gang du har kommet til kort som følge av alder eller manglende statsråderfaring?

– Jeg prøver ikke å tenke så veldig mye på alder. Når du kommer inn som statsråd har du et embetsverk rundt som forholder seg til deg på lik linje med andre statsråder som går inn og ut av departementer. Det har vært en ekstrem trygghet å ha statssekretærer og rådgivere, sier hun og legger til:

– Beskjeden fra Kjell Ingolf til meg da jeg overtok var at «da forventer jeg at du kjører på», og da tenkte jeg at jeg skal i hvert fall ikke skuffe ham på det.

– Var det Kjell Ingolf Ropstad du var mest redd for å skuffe som familieminister?

– Når du er vikar for en person i tre måneder, og du vet det er en så viktig rolle hvor du har fått så mye tillit, føler du på ansvar for ikke å skuffe, ja. Jeg tror han har hatt en god permisjon og fått koblet av, og det er jeg glad for.

Uenig med Ropstad

Ida Lindtveit Røse sto på Ropstads side i synet på at KrF skulle samarbeide til høyre i regjering, men i motsetning til sin egen leder vil Røse at KrF skal si ja til selvbestemt abort. Foran årets Pride-markering uttalte hun i en video at «Nå under Pride så tenker jeg på det store mangfoldet som ordet familie rommer. Det er (…) ikke minst regnbuefamilier. Det viktigste er at familien er et sted der vi er trygge og elsket». Til Dagbladet har hun uttalt at hun ikke har noen prinsipielle motforestillinger mot å delta i paraden. Ropstad har ikke deltatt.

– Hvilke refleksjoner har du har du gjort deg som kristen og politiker rundt å vise støtte til standpunkter flere kristne vil mene er imot Bibelen?

– Jeg er opptatt av at man skiller religion og politikk, understreker hun.

– Vi skal lage politikk som alle, uavhengig av tro, har grunnlag for å forstå. Når det gjelder abort handler det for meg om å redusere flest mulig aborter. Det er grunnleggende for meg, og jeg har luftet noen tanker på det, men det har ikke vært min oppgave som statsråd. Når det gjelder det jeg sa i forbindelse med Pride er poenget at jeg er familieminister for alle familier og alle barn, uavhengig av familienes sammensetning.

– Hva er det vanskeligste kompromisset du har gjort som kristen og politiker?

– Oi….

– Det kompromisset som kanskje har hatt mest betydning er at jeg ikke har kunnet engasjere meg i menighetsliv så mye jeg kunne ønske, sier Røse som er med i lovsangsteamet i barndomsmenigheten Sofiemyr kirke på Kolbotn. Hun skulle gjerne sagt mer ja til å ta et større ansvar og bidra mer i menigheten, vedgår hun.

– Blir det mer tid til menighetsarbeid nå som du går tilbake til fylkespolitikken?

– Nei, dessverre.

– Det er på en måte et valg jeg har tatt ved å være politisk aktiv.

– Tenker du noen gang på hvordan livet kunne vært hvis du ikke var yrkespolitiker?

– Jeg kunne like gjerne blitt engasjert i organisasjon eller menighetsliv, men når man gjør så mye må man prioritere, og da har jeg valgt politikken. Det er der jeg ser at det jeg gjør kan ha mest betydning, ved å påvirke samfunnet gjennom politiske forslag og få gjennomslag for dét.

Ble hetset for jobben

Livet som toppolitiker er ikke helt ulikt den danske politiske dramaserien Borgen, ifølge Røse, som nå er i gang å se hele serien for andre gang. Her følger vi småbarnsmoren Birgitte Nyborg. Hun representerer et lite sentrumsparti og blir Danmarks første kvinnelige statsminister mot alle odds.

– Dilemmaene serien tar opp knyttet til å kombinere karriere og politikk med familieliv, synes jeg er interessant og gjenkjennbart, sier Røse.

Disse dilemmaene vet hun ett og annet om selv også. Da hun overtok statsrådposten kom det frem at hun hadde en fem måneder gammel baby hjemme. Til Dagbladet fortalte Røse hun fikk høre at hun var en dårlig mor, at hun satte jobb foran barn og familie og at nattamming ikke kan kombineres med en statsrådsjobb.

– Det er tøffe ord å rette mot en nybakt mamma, sa den ferske ministervikaren da.

Krevende statsrådsperiode

– Du sa du ville prioritere familiene først da du begynte som statsråd. Hvordan føltes det da å ikke kunne prioritere egen familie først?

– Det har vært krevende, vedgår hun om de tre månedene hun har lagt bak seg som familieminister og familiemor.

Å gå fra å være fulltidsmamma i foreldrepermisjon til å bli fulltidsstatsråd krever sin kvinne, men også sin mann.

– Når jeg har hatt en krevende jobb blir det flere andre som må ta i et tak. Mannen min var helt enig i at jeg måtte si ja, men det ble jo mer på ham. Han måtte levere og hente i barnehage og var alene med to små barn som er tette i alder. Svigerforeldre og mine foreldre har også bidratt for å få det til å gå opp.

Desto større var gleden for mor og døtre når arbeidsdagen kunne avsluttes litt tidligere og mor hentet i barnehagen.

– Da er det klart at to-åringen lyser opp og henger litt på mammaen sin. Jeg har i alle fall prøvd å prioritere alle de dagene jeg kan være hjemme å være fullt til stede timene før legging, og så heller jobbe etterpå.

– Er du blant foreldrene som får dårlig samvittighet for å jobbe mye?

– Det er ikke sånn at jeg går rundt og tenker på hvordan de har det hjemme når jeg er på jobb. Men jeg er opptatt av at når jeg er borte i ukene må jeg være til stede i helgene og prioritere all ledig tid til barna og familien. Heldigvis er det bare et privilegium.

– Mener du det er et privilegium å ha små barn som toppolitiker?

– Ja, det synes jeg så absolutt!

Den avtroppende familieministeren ser forskrekket ut over at det går an å stille et så dumt spørsmål.

– Avkobling er blitt mye lettere etter jeg fikk barn. De forventer jeg er fullt til stede når jeg er med dem. Å bli dratt ned på jorda eller ned i sandkassa og bare være til stede i øyeblikket sammen med dem, tror jeg bare er sunt.

Beundrer annerledestenkende

Hun var tidenes yngste statsråd, men snakker som en statsrådveteran – og ter seg som en også. Etter denne samtalen er det ikke så vanskelig å godta at hun ikke har noen eksempler på tilkortkommenhet som ministervikar, for denne 27-åringen er profesjonell til fingerspissene. Ikke på den kalde og reserverte måten, men på den nøkterne og saklige måten. Her er ikke mye rom for krumspring.

– Jeg er ikke impulsiv i det hele tatt og følger boka, innrømmer hun.

– Men jeg beundrer folk som plutselig gjør noe helt annet enn det vanlige løpet i livet, for eksempel ved å dra et år på jordomseiling. Dét synes jeg er veldig fascinerende. Jeg får jo veldig lyst å gjøre sånn jeg også, men jeg gjør det ikke – ikke i det hele tatt, humrer hun lattermildt.

Dét hun gjør er, som nevnt, etter boka. Etter at familien Røse har tatt en liten pust i bakken (ikke på jordomseiling, men hjemme i Norge) går hun tilbake til jobben som gruppeleder for KrF i Viken fylkeskommune.

– Hvordan blir det å gå tilbake til fylkespolitikken etter å ha sittet ved kongens bord?

– Mitt engasjement handler jo om å utrette noe – og det gjør man ved å fremme KrFs politikk i regjering. Jeg opplever meg kjempepriviligert som har fått den muligheten, samtidig som jeg ser frem til å kunne gjøre en forskjell også gjennom fylkespolitikken fremover, fastslår hun.

Hvis alt går som Ida Lindtveit Røse håper er hun fortsatt politisk aktiv om ti år. Rådet fra Ropstad om å kjøre på glemmer hun ikke.

– I politikken handler det om tillit, gjøre en best mulig jobb og ta noen sjanser og si ja når muligheten byr seg. Dét vil jeg fortsette med.

Regnskapet er gjort opp for tidenes yngste statsråd, og det ser ut til å gå i balanse.

Etter samtalen er over virker ikke Ropstads valg av ministervikar så modig likevel. Kanskje var det egentlig ganske trygt.