Jesus sa aldri «all in»

Den felleskirkelige evangeliseringskonferansen «The Send» satte det hele i gang i høst. Siden har samtalen utviklet seg til å handle om unge mennesker som brenner opp av å brenne for Jesus.

Den debatten har ikke gått opp i røyk riktig enda. Tidligere leder av Ny Generasjon og stipendiat ved Menighetsfakultetet Espen Gilsvik møtte Karl Johan Kjøde, leder av Norges Kristne Student- og Skoleungdomslag til samtale på MF.

«The Send»-kritikken sier mye om Kristen-Norge i 2021

Begge har stått ansvarlig for å lede skoleungdom og studenter til å evangelisere for sine medelever, men i dag har de skilt lag.

Gilsvik er i dag religionssosiolog og har studert mennesker som på ulike vis har frakoblet seg kristentroen, dogmer eller kirken – noe han på sett og vis har gjort selv. Kjøde leder fortsatt ungdom inn i den gode strid.

Kritikken er gjenkjennelig, men relevant. Gilsvik snakker om «høyenergikristendom» der unge mennesker både føler store forventninger fra og har store forventninger til troen, kirka og Gud. Disse ungdommene er i en formativ alder der de prøver å finne seg selv. De er sårbare for påvirkning, og i karismatiske miljøer bruker man sterke midler for å påvirke; lyd, lys, løfter og et ledende språk.

Teolog og filosof Karl Johan Kjøde har et annet blikk på «all in»-debatten og kontrer med å påpeke at mennesket instinktivt går «all in». Er det ikke Jesus, så er det noe annet. Han nevner en kamerat i akademia som går «all in» i en stipendiatstilling i håp om en fast stilling. Vi går «all in» som foreldre, i forelskelsen, på jobb, i møte med hobbyer.

I sitt kristne kall påpeker Kjøde at han selv både skuffer og har blitt skuffet. Selv i Guds kall er man et feilbarlig menneske som forholder seg til andre feilbarlige mennesker.

Myten om macho mørkemenn i menigheten

Her ligger det en kortslutning hos enkelte kristenledere. De makter ikke å møte sårede mennesker med ydmykhet og et lyttende øre. For dem er innrømmelser å rokke ved kallet Gud har gitt dem.

Jeg forstår ikke en slik konklusjon. Selv har jeg feilet, beklaget og lagt meg flat mange ganger som journalist. Det betyr ikke at yrkesvalget mitt var galt.

I Bibelen ser vi Guds utvalgte trå feil igjen og igjen, men Gud står fast ved sin utvelgelse. Jeg vet dette høres ut som en selvfølge, men det må sies: Man kaster ikke Gud under bussen ved å be sin neste om tilgivelse.

Prestens upresise og fordomsfulle formaning

«All in» trenger sårt noen ny innspill. Heldigvis kom et sårt etterlengtet taktskifte under spørsmålsrunden mot slutten av samtalen. Langt bak i salen tok en eldre mann ordet.

«Som troende menneske stopper ikke ønsket om å gå helhjertet inn for Jesus fordi man ikke lenger er ung. Å gå i en kirke der alt er tilbakelent, avstumpet og rasjonelt kobler ikke med meg. Jesus sa aldri «all in», men at du skal elske Gud og din neste. Det er en eller annen form for helhet som mangler her. For eksempel er det vel så viktig hva du legger fra deg som hva du går inn med.»

Det har han helt rett i. Begrepet «all in» er hentet fra poker og gambling. Det handler om å satse alt man eier. Dermed risikeres gård og grunn. Det er noe kortsiktig, hasardiøst og rastløst over det. Det minner meg om en tid da kristne ikke skulle ta utdannelse fordi Jesus snart kommer igjen.

Om vårt kall faktisk var å gå «all in» skulle man tro at Jesus irettesatte Maria og trakk fram Marta til etterfølgelse. Tvert imot kommer han med noen advarsler, ifølge evangelisten Lukas:

Jeg ga sjefen min et dårlig råd om Farmen Kjendis

«Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.’»

Jesus sa også at mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett. Det sies for sjelden.