Jofrid er New Yorks nye sjømannsprest

– Jeg elsker storbyer, sier Jofrid.

– Det er kanskje litt rart, siden jeg kommer fra Finnøy i Ryfylke.

Hun beskriver en liten bygd midt i bibelbeltet, der hun var aktiv i kirke og bedehus fra ung alder. Resten av familien ble igjen i bygda, mens Landa ville ut i verden.

– Det handlet nok mye om utferdstrang også. I dag føler jeg meg mer internasjonal enn norsk, sier hun.

Kuleste hårfrisyre

Da Landa dro til New York første gang som vinner av Norges kuleste hårfrisyre, var hun innom Sjømannskirken på Manhattan for å hilse på kjente.

Ikke visste hun den neste gangen at hun skulle komme tilbake, var det som prest.

– New York er en by hvor det skjer mye. Jeg gleder meg til å bygge relasjoner og bli kjent med byen.

Ordinert

20. mai i år ble hun ordinert som prest i Oslo domkirke. Den enkle markeringen som på grunn av smittevernregler bare skulle telle 20, ble i stedet en høytidelighet for 200 personer.

I tillegg til at det var en helt spesiell dag for Landa, ble det også en stor opplevelse å endelig få feire gudstjenesten med så mange mennesker samlet.

– Det var mektig å avgi ordinasjonsløftet, bli bedt for, bli lagt på prestestolen og få anerkjennelse for kallet fra kirken. Nå bare hviler jeg i nåden, som biskopen snakket mye om i sin tale på ordinasjonsdagen, sier Landa.

Vil følge Jesus

11 års praksis og jobb i Sjømannskirken, diakonutdannelse og godkjenning via Kirkerådets Evalueringsnemd til å ta praktisk-teologisk eksamen, var grunnlaget for Landas prestegodkjenning. Hun har også vært ansatt i Pinsemisjonen som prosjektrådgiver.

I 2014 hadde hun blitt vigslet som diakon. Dermed er hun mer erfaren enn de fleste når hun nå snart pakker kofferten for å ta fatt på et nytt kapittel i New York.

– Jeg vil først og fremst følge Jesus og har ikke planlagt livet for så lang tid av gangen. Egentlig har jeg gått litt bakveien inn i ulike oppgaver, sier hun.

Likevel mener hun at hun har fått en tydelig følelse av hva som er rett, når hun har stått ved viktige veivalg i livet.

I dag er hun overbevist om at hun har et kall til Sjømannskirken.

– Lenge syntes jeg det å bli prest var altfor stort. Samtidig har jeg alltid følt meg hjemme i kirken, som om det er her jeg skal være, forklarer hun.

Evangeliet i ord og handling

– Kirken som vesen er diakonal, og vi er kalt til å forkynne evangeliet om Jesus Kristus både i ord, holdning og handling. Det er det som gjør oss til en troverdig kirke, uansett hvor i verden vi er, mener Landa.

Den nyordinerte presten synes Jesus er det beste forbildet når det gjelder å vise akkurat det.

– Gud elsker meg med betingelsesløs kjærlighet og det er noe jeg ønsker at mennesker skal få oppleve gjennom å bli møtt av raushet, omsorg, fellesskap og nåde, sier hun.

Krevende koronakrise

Oppgavene i Sjømannskirken har vært mange og varierte gjennom årene for den nyordinerte presten. I New York skal hun være prest sammen med Geir Øy, som begynner som prest og daglig leder fra 1. september. Inntil i sommer var han sokneprest i Knarvik i Nordhordland.

Denne sjømannskirken har de beste vaflene

Nylig kom Landa hjem til Norge etter sju års tjeneste ved Sjømannskirken i København.

Det siste halvåret var kanskje det mest krevende av dem alle. De måtte tenke helt nytt om det å være kirke og gjøre ting de aldri hadde gjort før.

– Rørende

Telefonen ble flittig brukt til å ringe alle som ellers pleide å få besøk.

Folk følte seg isolerte og ensomme, og kunne ikke reise hjem. Syke nordmenn måtte få handlehjelp. Gudstjenestene måtte gjennomføres digitalt.

– Samtidig var det rørende å se hvordan mange frivillige stilte opp for å hjelpe oss med ulike praktiske oppgaver, forteller Landa.

Tjenesten i Sjømannskirken har gitt Landa en rausere tro.

– Jeg kommer fra bedehusland med alt hva det innebærer, men har med årene innsett at tro kan uttrykkes på mange ulike måter, og at evangeliet kan formidles like mye gjennom måten man møter mennesker på, som med ord.

New York ventet

Utfordringene under koronakrisen ble imidlertid såpass store at Landa måtte gå noen runder med seg selv før hun var klar for neste oppgave utenlands.

Men egentlig var løpet allerede lagt.

For å bli ordinert som prest måtte hun nemlig ha en fast stilling å vise til. Den var allerede i boks. Studiene som krevdes var fullført. New York ventet.

– Nå gleder jeg meg til å få møte mennesker i Sjømannskirken i New York og feire gudstjeneste fysisk igjen, sier Landa, preget av framtidstro og nytt håp.

For Landa er den gode samtalen og praktiske handlinger noe av den sterkeste måten å formidle evangeliet til mennesker på.

– Vårt kall er å invitere folk til fellesskap med hverandre og med Gud, oppsummerer hun.

Noen i krise

Kirken er åpen nesten hver dag og arrangementene er mange.

– En åpen dør og et håndtrykk er evangeliet i praksis enten det er en samtale om livet eller å invitere noen til fellesskap. Det er ekstremt meningsfylt å gå et stykke vei med noen i krise, konstaterer hun.

Hun skal knytte Sjømannskirken tettere til næringslivet

– Hva har gjort sterkest inntrykk på deg?

– Møter med enkeltpersoner, sier Landa, og forteller om en mann som hadde mistet plassen sin på avrusning i Norge.

– Den dagen han kommer blakk og fortvilet til Sjømannskirken. Det var en lettelse at vi fikk lovnad fra avrusningssenteret til at han likevel fikk komme en dag for sent. Vi fikk han på et fly til Norge med akkurat nok kroner til en flaske vann og flybussen til senteret. Vi gledet oss sammen med ham da vi fikk bekreftet at han var kommet vel fram.

Landa gir aldri opp troen på at kirken skal være der i folks hverdag. Hun er sikker på at når mennesker føler seg sett og møtt, åpnes det også en vei til Gud.

– Det er viktig at Jesus er i sentrum for alt vi gjør som kirke, og så handler det samtidig om å møte mennesker der de er i livet.

Sårbar og takknemlig

Den doble americanoen er drukket opp, og Landa skal videre. Hun er singel og fri. Er det likevel en pris å betale å bryte opp?

– Jeg er singel, og reiser nok en gang ut alene. Kanskje betaler jeg en pris, undrer Landa.

Men dementerer raskt.

– Man er litt mer sårbar når man er singel. Men samtidig stortrives jeg med å få bruke de gavene Gud har gitt meg på en så god måte.

Guds rike

Den nybakte presten trives både alene og sammen med mange. Hun tror dessuten at besøkene fra familie og venner i Norge blir hyppige når hun nå etablerer seg i et av verdens mest attraktive reisemål.

Staben i kirken blir som familie, og nye venner har hun aldri hatt problemer med å få.

– Jeg er veldig takknemlig for hva jeg har fått være med på i Guds rike så langt, og gleder meg til nye oppgaver.