Johannes evangelium
Hun fikk humor i gave fra Gud og stand up-kurs i gave fra foreldrene. Nå gir Johanne Bruun Edvardsen (25) begge deler videre.
Det står jo ikke noe i Bibelen om at humor er en gave fra Gud, sier hun og ler godt. Det er jo en gave jeg har funnet opp selv, sier Johanne.
– Neida, men jeg er sikker på at det kommer fra Gud fordi det er en glede over det. Humor er lik glede. Man skal le, kose seg.
Og dét må kristne ledere ta på alvor, ifølge henne.
– Vi må bli bedre på å ha det gøy i kirken, og da mener jeg mer enn bare å ha en liten morsom setning mellom bibelversene.
Med vitser i veska
Kanskje er hun den neste Hege Schøyen eller Pernille Sørensen. Disse damene er i alle fall humorforbildene hennes, men foreløpig forbinder du henne kanskje mest med «Tårsdag kvell sjov», som du kunne lese om i Korsets Seier tidligere denne måneden.
Sammen med to andre ungdommer har hun framført humorinnslag, hun viser egenproduserte filmer, og får publikum til å løse oppgaver på kristne festivaler.
Johannes humor-CV starter imidlertid lenge før nevnte torsdagsshow ble unnfanget på pinsevennenes tradisjonsrike sommersted Hedmarktoppen i fjor. Noen har kanskje sett henne i YouTube-serien, Johannes hverdagsproblemer, der hun løser små og store hverdagsproblemer med skråblikk og glimt i øyet. I tillegg har hun alltid brukt humor i kristent ungdomsarbeid.
– Da jeg var tenåring og gikk på ungdomsmøter, hadde jeg alltid med meg to A4-ark med vitser, i tilfelle jeg fikk anledning til å fortelle dem.
– Jeg har alltid elsket tull og fjas, flirer Johanne, som nå er ungdomsleder i pinsemenigheten på Nesodden, ved siden av studiene.
«Det sorte får»
«Det sorte får» og «gladkristen» var førsteinntrykket de andre deltakerne fikk av Johanne da hun møtte opp på stand up-kurset.
Med streetstyle, tatoveringer og kjetting i buksa ser hun kanskje ikke ut som en stereotypisk kristen ungdomsleder, men Johanne er et får i ulveklær.
Humoren hennes er nemlig ikke et opprør mot kirken – snarere tvert imot:
– Jeg tror det at jeg har vært vant med å stå på en scene, snakke til en forsamling og by på meg selv og ikke minst har hatt et positivt miljø som har støttet meg, har gitt den iveren etter å drive med humor, sier Johan ne.
Showing og humor har alltid spilt en rolle i det kristne engasjementet Johanne har hatt.
– Men stand up er noe helt annet, innrømmer hun, – her skal du på en måte være deg selv, og så har folk betalt for å høre deg, og de kommer med en forventning om at de skal le masse.
– Blir du nervøs av det?
– Ja.
Johanne ler godt.
– Jeg er glad de har do der, for å si det sånn.
Men nok om do. Humoren til Johanne er mer avansert enn som så.
Godkjent av mamma
Selv ler hun mest av Hege Schøyen, Linn Skåber, Cecilie Stein Mannes og Pernille Sørensen.
– Alle disse gode norske, kleine komikerne, smiler hun lurt.
– Damer?
– Ja, damer spesielt. Det er dem jeg kjenner meg mest igjen i.
Forestillingene til Johanne har så langt dreid seg om komiske hverdagsproblemer, som for eksempel å vente på bussen. Hun byr også på smakebiter fra livet som kristen.
– Det som er så deilig da, er at jeg kan tulle med min tro og at ingen andre gjør det. Det blir ikke harselering når jeg gjør det.
– Hvordan kan du tulle med det å være kristen uten at det blir harselering?
– Jeg vil at de fleste skal henge med på det jeg sier, og det skal ikke støte noen. De som sitter der skal få en opplevelse av at det var godt, ikke vondt, å være med på.
Liten tenkepause. Deretter kommer det lure smilet igjen. Så en trillende latter.
– Mamma ler av det, for å si det sånn.
– Så du framfører ikke manus uten mammas godkjenning?
– Jeg har vist mamma manuset, men jeg bruker meg selv som den største kritikeren, understreker hun.
– Hvis jeg tenker at det er bra, tror jeg at det fungerer, selv om noen sier de ikke tror det.
– Hvor går grensen for hva som er greit for deg som kristen å tulle med og ikke?
– Jeg skal hele tiden være litt på kanten uten å være det. Jeg er jo ungdomsleder og vil ikke si noe på en stand up-scene som jeg ikke ville sagt til dem.
Humor til ungdommene
– Hvordan er det å balansere de to rollene?
– Det går fint, fastslår Johanne.
– Vi har så mange talenter i vårt miljø som lett kunne peilet seg inn på humor som karrierevei. Hvis ikke jeg viser ungdommene mine hvordan vi kan skape en trygg og god humor i kirken vår, vil humoren deres bli formet av det de hører på ellers, så for meg er det viktig at vi tuller mye i ungdomsmiljøet.
Nå beveger vi oss mot det ungdomslederen virkelig brenner for.
– Det hadde vært gøy å ha flere humorkvelder koblet til ungdomsarbeid.
– Er det ikke litt upassende for en kristen å bruke kirken til tant og fjas?
– Neeei…
– Jeg har egentlig bare fått positive tilbakemeldinger, men det er sikkert fordi jeg går i kirken.
– Du har ikke truffet på noen av dem som mener at dette er «sarkasme er fra Satan» for eksempel?
Johanne ser litt spørrende ut, så ler hun avvæpnende.
– Jeg synes jo alltid at det er skummelt å si at ting er derfra, jeg da. Det var et voldsomt sitat… Jeg har på ingen måte kjent det igjen i mitt miljø. Men det er jo forskjell på sarkasme og ironi. Jeg prøver å ikke være spydig, men ironi er gøy å spille på.
Liten tenkepause til. Det er tydelig at hun mener det hun sier om at hun ikke vil støte noen, heller ikke dem som er mer skeptisk til humor enn henne.
– Sarkasme brukes jo for at det skal stikke litt til dem man snakker til. Dét vil ikke jeg.
Kristning av stand up-Norge
– Hvordan skal du komme deg opp i bransjen uten humor som ikke gjør narr av andre i det hele tatt?
– Det var veldig nyttig å være i et miljø jeg ikke alltid er i.
Der har Johanne selv erfart at stand up-miljøet er åpent for langt mer enn sex og fornærmelser.
– Jeg har fått vise mitt liv til dem på en åpen og ærlig måte. Jeg tror de syntes det var veldig gøy at jeg var kristen og var der, sier hun.
Da Johanne «sto», som det heter på Stand up-språket, var halvparten i publikum kristne. Venner fra fjernt og nær stilte opp og heiet henne fram.
– Det er det som er flott med kristen-Norge, folk stiller opp, ler Johanne.
Hun opplevde at folk fra andre miljøer viste nysgjerrighet.
– De som drev kurset prøvde å melke det at jeg var kristen og pinsevenn, og ville jeg skulle snakke mye mer om det, så de syntes det var veldig gøy å høre om. Det er et eget univers de aldri har hørt om.
Og Johanne utelukker ikke at hun kan tilføre stand up-miljøet mer kristen-humor.
– Jeg vet ikke om jeg tør å si det er et mål, men jeg har jo en drøm om å være i humorbransjen. Vi skulle være mye mer der ute, vi som kommer fra et annerledes miljø. Vi skilte oss veldig ut som hadde en annen tematikk enn sex, og det tror jeg folk synes er veldig deilig.
Johanne smiler, tenker seg om og ler. Mye. Hun ler hele tiden.
Enkel og kompleks.
– Blir du aldri sur?
– Jeg får ofte det spørsmålet når jeg har det veldig bra, som når det er fredag kveld og man er på ungdomsmøte. Utad kan jeg kanskje virke veldig lett og enkel, men inni meg tenker jeg veldig mye. Jeg er ikke alltid veldig glad, jeg har jo noen dype sider i meg også. Det er mye som foregår på innsiden.
Ny tenkepause.
– Jeg ser i alle fall ikke på meg selv som et helt enkelt menneske. Hadde jeg vært det, hadde jeg sikkert ikke vært like morsom.
Humring og tenkepause igjen.
– Men det er jo litt slitsomt noen ganger også. Jeg har hatt mine runder, haha. Med meg selv.
Mer humring.
– Men så har jeg jo endt her jeg er nå, da. Eller, jeg har ikke endt opp her. Livet fortsetter.
Og fortsetter det som Johanne håper, blir det mer humor i kirken. Hun har allerede samlet fem, seks jenter som har jobbet med forslag til hvordan det kan foregå.
Men det stopper ikke der.
– Det å drive kirke er en del av livet mitt, det er ikke noe «tre år, nå holder det». Men jeg tror ikke jeg bare skal være i kirken, sier Johanne Bruun Edvardsen, klar for å gå ut og dele Johannes’ evangelium med verden.