Kan død kjærlighet gjenopplives?

SPØRSMÅL:

Hei!

Mannen min og jeg har vært gift i sju år, men vi har ingen barn sammen. Det får folk til å lure. Sannheten er at jeg de siste årene har utsatt dette spørsmålet overfor ektemannen min. Jeg har sagt at jeg har mye å gjøre på jobb og andre unnskyldninger for å unngå temaet.

Det er en halvsannhet. Greia er at jeg er lei hele fyren. Ofte lurer jeg på om jeg er glad i han. Det er så mange egenskaper han mangle og mange ting som irriterer meg. Jeg har dårlig samvittighet fordi han ønsker seg barn, men heldigvis er han en tålmodig sjel. For min del føler jeg barn er uansvarlig slik ting er nå. Ofte tenker jeg på å gå, men troen på Gud og ekteskapet holder meg på plass.

Hva skal jeg gjøre? Kan kjærligheten gjenopplives selv om den føles død og begravet? Jeg føler meg så låst og så fortvilet over hele opplegget.

SVAR:

Livet krever valg som må tas hver dag. Historien din tilsier at jeg kan forstå det ikke er lett å vite hva en skal gjøre. Jeg vil forsøke å bringe inn noen tanker som jeg håper kan være til hjelp for deg.

Hele livet vokser og modnes vi. Et barn lærer å snu seg på magen. Sitte. Kravle. Gå. Springe. Hver fase er nødvendig og tar tid å mestre. Dette er sant på mange områder i livet. Vi ser etter snarveier. Ideen er å spare tid, men like fullt oppnå gode resultater.

Men vi kan ikke hoppe over det Jesus sier i lignelsen om såmannen. Han sier at den er nøkkelen til alle de andre lignelsene han forteller. Hovedpoenget til Jesus er at såkornet sås ut. Men nøkkelen er jordsmonnet. Å gifte seg. Starte i en ny jobb. Stifte familie. Tilhøre en kirke. Alt er såkorn. Nøkkelen til å lykkes er å sørge for at såkornet får gode vekstvilkår videre. Da vil det bære rik frukt.

Fire dager hver måned spiser menighetsgründeren ingen ting

Endring og utholdenhet

Slik jeg ser det, er det to ting som går igjen for å kunne ta gode beslutninger. Vilje til egen endring er den ene. Utholdenhet er den andre. Vi kan ikke forestille oss eller kjøpe oss fri fra dette, for Bibelen som du også tror på, taler klart om at livet vårt produserer frukt. Om vi ikke er fornøyd med det, må vi se på roten som bærer treet vårt.

I Matteus 7 sier Jesus: «På fruktene skal dere kjenne dem. Plukker man druer av tornebusker eller fiken av tistler? Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt – derfor skal dere kjenne dem på fruktene» Hver gang noe kommer ut av våre liv som ikke har Åndens frukt i seg, peker det nemlig på roten i våre liv. Fordi frukten alltid vil avsløre roten.

Paulus sier at vi trenger hjelp fra Den hellige ånd for å få god frukt, fordi vårt kjød produserer dårlig frukt (Gal 5,19). Når vi derimot har samfunn med Den hellige ånd, produseres det god frukt (Gal 5,22). Treet blir sunt, fordi det vokser i god jord.

Handle til det beste

Du sier at du sliter med mannen din. Kan det være at det er måten du ser problemet på, som er problemet? Er det slik at det du beskriver av virkelighet, kun er på egne premiss, slik du tolker og opplever det? Spørsmålet du må stille deg, er om du virkelig handler til det beste for det ekteskapet du alt har sagt ja til. Vi må være observante på at vi ikke behandler mennesker rundt oss som objekter som er til for meg.

«Ekteskapet mitt er helt flatt – Vi gidder ikke engang krangle om ting lenger. Vi elsker bare ikke hverandre lenger. Vi har prøvd en rekke med ting. Men vi får ikke tilbake de følelsene vi en gang hadde for hverandre. Vi har vokst fra hverandre.» Dette er en gjenganger jeg kan møte som terapeut. For å sitere deg: «Greia er at jeg er lei av hele fyren.»

Er det en mulighet for at det ikke er din ektefelle alene som er problemet? Har du forsterket kun hans «problem» og utelukket din egen oppførsel som en del av utfordringen? Bærer du med deg holdninger og bilder av forholdet, som nører opp under «vi passer ikke lenger sammen», og som er det egentlige problemet? Det er verdt å tenke gjennom. Ikke som en anklage, men som noe som kan være til hjelp.

De gode nyhetene er at det finnes håp. Selv når en opplever å ha kjørt seg fast og følelser har stagnert. Løsningen, slik jeg ser det, er å etablere og fokusere på prinsipp og vaner som bringer langsiktige resultat.

«Sex får vi ikke til etter at vi giftet oss»

Det viktigste prinsippet jeg kan gi deg råd om, er å få Jesus på plass i hverdagen din. Hans favør og visdom hver dag, gjør deg i stand til å ta langt bedre beslutninger enn du er i stand til alene. Han kan også hjelpe deg å se på mannen din med nye øyne. Du valgte ham en dag, forpliktet deg på å elske og ære ham. I gode og onde dager. Hva betyr det for deg i dag?

Problemer skapt av tanker og følelser

Du beskriver problemer som du opplever vanskelige og helst unngår. Om å velge å få barn med en mann du er usikker på om du elsker. Disse spørsmålene er viktige.

Her er et annet innspill. Jeg vil sitere Albert Einstein på følgende: «Det problem du møter kan ikke løses på samme nivå av tenkning som det ble skapt på.»

De fleste av våre problemer er skapt av våre tanker og følelser inne i oss. Om Einstein har rett, vil det bety at din utfordring ikke løses på samme nivå som de ble skapt.

Det er her Bibelen kan hjelpe deg. Ditt hjerte sitter med svarene. Igjen og igjen framhever Bibelen at det ikke finnes offentlig seier uten personlig seier. Ingen kan holde løfter overfor andre om en ikke klarer å holde løfter for seg selv. Vår karakter og visdom utvikles med andre ord gjennom å ha fellesskap med Jesus i Guds ord. Det vil gjøre deg i stand til å ta rette valg i det du nå står overfor.

Gud vil tale

Jeg har samtalt og arbeidet med mange mennesker. Men jeg har aldri sett varige resultater og gode endringer, komme fra utsiden av og inn. Det er fra hjertet vårt visdom og liv kommer. Den som eier problemet, eier løsningen. Med andre ord, om du søker Gud for svar, vil han tale til deg og lede deg.

Mennesker skylder på omstendigheter. Mennesker havner i offerrollen. Mennesker fokuserer på svakhet og feil hos andre. Men det setter oss aldri fri. Fordi vi gir andre skylden for vår egen situasjon. Ulykkelige ekteskap handler ofte om at partene så gjerne vil at den andre skal endre seg. Det er lett å bekjenne andres synder.

Kjærlighet kan gjenopplives. Det er jeg overbevist om. Fordi jeg har sett det i min praksis mange ganger. Gresset er grønnest der du vanner og gjødsler det. Bibelen taler om vekst og modning. For å sette dette inn i din situasjon, vil jeg til slutt gi deg følgende tanke som jeg håper kan være til hjelp.

Som mennesker går vi gjennom tre stadier av modning.

Vi starter våre liv som små barn, totalt avhengig av foreldre som tar hånd om oss. Så vokser vi og blir mer og mer uavhengige. Både mentalt, emosjonelt og finansielt. Til vi fullt ut er i stand til å ta vare på oss selv. Når vi fortsetter å vokse i modenhet, utvikler vi etter hvert gjensidig avhengighet. Vi ser at ting henger sammen. Vi trenger andre for å se klart.

1. Avhengighet

Avhengighet handler om den andre. Du må ta hånd om meg. Du må skjerpe deg. Du er ikke god nok for meg og så videre. Den andre har ansvaret. Jeg bebreider deg for resultatet.

2. Uavhengighet

Uavhengighet, derimot, handler om meg. Jeg kan gjøre det. Jeg stoler på meg selv. Jeg vil velge selv (men bebreider andre når jeg bommer).

3. Gjensidig avhengighet

Gjensidig avhengighet er der jeg tror vi handler i modenhet. Fordi det handler om oss. Vi setter våre talent sammen. Hva om du skulle «retenke» hele ditt forhold til mannen din? «Jo, men det er så mye han mangler.» Ok. Men den som leter han finner. Leter du etter mangler, er det lett å finne.

Heie på hverandre

Når Bibelen derimot taler om enhet og styrke, handler det om at vi ser etter og heier på hverandre, på tross av forskjeller og mangler. Også i ekteskapet.

Avhengige mennesker trenger andre for å få det de vil ha. Uavhengige mennesker kan få det de vil ha gjennom sin egen styrke. Mens mennesker som er gjensidig avhengige, heier fram andre og gjør samarbeid og enhet til deres store styrke.

I vår sekulære verden er fokus på uavhengighet. Jeg er i sentrum. Vi ønsker ikke å leve i avhengighet til hverandre. Jeg omgås mennesker som av selviske grunner forlater sine ekteskap. Overser sine egne barn, og mangler evnen til å ta et større sosialt ansvar. Alt i navnet av uavhengighet.

Jeg sier ikke det er deg. Men min oppmuntring er at du er bevisst at du ikke stopper opp i «meg», men beveger deg videre til «oss»! Gjensidig avhengighet.

Se Livshjelpen på Youtube.